Definisjoner og avmakt

Marte Michelet i Dagbladet er bekymret over økende «islamofobi» og rasisme. Og det er det selvsagt all grunn til å være, dersom slike holdninger faktisk har blitt vanligere. I enkelte europeiske land stemmer nok dette, ihvertfall. Michelet er også bekymret over at kjente islamkritikere i Norge ikke tar tilstrekkelig avstand fra «brune krefter». Også det med god grunn, i noen tilfeller.

Personlig er jeg bekymret over visse holdninger i islam, til bl.a. kvinners rettigheter, homofili, straff, vold, og ikke minst: til demokrati og det sekulære samfunn. Jeg er videre bekymret for at vi som kritiserer islam for slike ting kan havne i bås med det Michelet kaller «brune krefter». Uten god grunn.

Mest bekymret er jeg imidlertid over at mennesker som ellers er opptatt av demokrati, ytringsfrihet og likestilling er stumme når det er muslimske miljøer som utfordrer disse verdiene. Eller enda verre: at de unnskylder det, snakker om «gjensidig respekt for verdier», og deler ut priser for forvirrede aviskronikker.

Frykten for rasisme og islamofobi har nemlig en lei bieffekt: Den gir enkelte en fryktelig forenklet virkelighetsoppfatning. Det er ikke uvanlig å høre argumenter i retning av at man må definere alt det gale ved islam som ekstreme unntak, eller så er man rasist. Mange er også ute av stand til å skille mellom hets/rasisme mot mennesker på den ene siden, og kritikk/satire/fordømmelse av religion og ideologi på den andre.

Jeg stusser også litt over Michelets egen virkelighetsoppfatning. Hun skriver:

«Det kreves aldri at Storhaug og Co. skal ta avstand fra sine åndsfrender, fra rasistiske former for islamkritikk eller fra voldelige angrep på muslimer.»

Jeg synes dette er vanskelig å kjenne seg igjen i. Det kan jo hende at Michelet sikter til kommentarene i Dagbladets nettdebatter, siden hun nevner disse. I såfall skal jeg ikke uttale meg, for de har jeg sluttet å lese (bl.a. på grunn av den rasismen Michelet advarer mot, og som hennes egen avis ser det som sin oppgave å være talerør for). Men ellers blir jo Hege Storhaug imøtegått på sak og argumentasjon hele tida, og hun blir stadig beskyldt for tvilsomme holdninger. (Se f.eks. artikler hos SOS Rasisme, Ny Tid, Dagbladet, VG, og Klassekampen.)

Henrik Thune (NUPI-forskeren som tidligere har forsøkt å diskreditere islamkritikerne ved å stemple dem som «nykonservative») går enda lenger. Han mener at det er mennesker som Hege Storhaug som sitter med «definisjonsmakten», mens de mer nyanserte, som han selv, ikke «slipper til». Tenk det: han slipper ikke til!

Det er altså «Storhaug & Co.» som setter dagsorden (til tross for at Storhaug jevnlig blir tatt for å overdrive og forenkle, og stadig blir kalt rasist), mens både politiske kommentatorer i dagspressen og forskere i NUPI sliter med å få fram synspunktene sine. Tatt i betraktning at alle faktisk slipper til, kan man jo i såfall lure på årsaken. Jeg tror ikke det skyldes at Hege Storhaug er spesielt overbevisende, for å si det sånn.

Michelet skriver videre:

«Men problemet i dag er ikke at det ropes “islamofob!” i tide og utide. Problemet er at den voksende islamofobien får være i fred.»

Det ene utelukker selvsagt ikke det andre. Det kan til og med tenkes at de to henger sammen. For hvem er vel redd for ulven hvis det ropes i tide og utide?

F.eks. ser Michelet selv ut til å være lite villig til å skille mellom hets og legitim kritikk av islam i sin kronikk Brun feminisme, som ble trykket i Dagbladet på kvinnedagen. Her får man nærmest inntrykk av at det er hets pr. def. dersom man kritiserer islam for å være kvinneundertrykkende, og at dette gjør kritikeren medskyldig i at undertrykkelsen øker.

Men hvis det faktisk er slik som Michelet antyder – at islamkritikken i norsk offentlighet domineres av aktører med forbindelse til høyrepopulister og rasister – hva bør vi i såfall gjøre med det? Jo, da må naturligvis vi islamkritikere som ikke for noen pris vil assosieres med de «brune», også heve stemmen, sånn at ikke denne viktige saken kuppes og ødelegges av mennesker med en annen agenda. Og så må vi forsøke å få fram det som burde være selvsagt: at man både kan ta avstand fra rasisme og fra menneskefiendtlige holdninger i islam, og det av nøyaktig de samme grunnene. For verdier som demokrati og likestilling må forsvares konsekvent, enten angrepene kommer fra rasister, fascister, kristne eller muslimer.

Så får vi bare krysse fingrene og håpe at politiske kommentatorer som Marte Michelet ikke bommer altfor grovt når de skal «sette halen på grisen». For om de ikke har definisjonsmakt, er det ihvertfall ingenting å si på viljen.

     abre © 18/03/2008     » Samfunn & politikk, Religion               Kommentarer (10)

Frihet er slaveri!

Den som har lest 1984 av George Orwell er kjent med «dobbelttenking» – selvmotsigelser som integreres i språk og tankegang slik at man ikke lenger reagerer på dem: «krig er fred», «frihet er slaveri», «uvitenhet er styrke», osv.

I boka er fenomenet tatt ut i det ekstreme, men man ser de samme tendensene hos virkelige totalitære regimer, hvor diktatur og undertrykkelse beskrives som demokrati og frihet, og vice versa. Det er dermed ikke noe nytt ved Trond Ali Linstads beskrivelser av det sekulære samfunn, men man skvetter jo litt likevel:

«Sekularismen blir stadig mer militant og aggressiv»
 
«Den sekulære fundamentalismen står i veien for en fredelig
sameksistens mellom det religiøse og det sekulære samfunn»
 
«Den rådende sekularisme
viser stadig mer autoritære trekk»
 
«Sekulær fundamentalisme kan være vel så farlig som religiøs»
 
«Man må slutte å ensrette samfunnet etter egen norm»


Gjett hvor mange fingre jeg holder opp!

     abre © 06/03/2008     » Samfunn & politikk, Religion, Etikk               Kommentarer (27)

Mer panel!

Nå som mannspanelet har lansert nye mannsidealer, synes jeg vi bør utnytte denne metoden til å skape tilsvarende omveltninger på andre områder. Oppgavene står jo i kø.

Hva med et kriminalpanel, for eksempel, som slår fast at:

  • De kriminelle skal slutte å være voldelige.
  • Og slutte å stjele.
  • Ja, slutte å være kriminelle, rett og slett.

Et helsepanel kunne sikkert bli enige om:

  • En kur for kreft, hjertesykdom, mentale lidelser, etc.
  • Avvikling av helsekøene.
  • At alle leger skal begynne å lytte til pasientene sine.

Et klimapanel bør på sin side kunne enes om:

  • Gjennomsnittstemperatur som i dag.
  • Full stopp i smeltingen av pol-isen.
  • Hvit jul.
  • Sommer akkurat som da vi var små.

Mulighetene er ubegrensede.

     abre © 05/03/2008     » Betraktninger, Kjønn               Kommentarer (2)

Klassetreff

– Går det bra?

Noen la en forsiktig hånd på skulderen min. Jeg spyttet og så stjerner. Gjennom smaken av oppkast kjente jeg duft av sommer. Plutselig var jeg klar i hodet, og tok inn alt: sola som sto opp, et par som satt og klinte på en benk. Rop og latter. Lukt av grillmat og fuktig gress.

– Jada, jeg …
– Sikkert?
– Javisst. Bare vent litt, så …

Jeg tørket tårer. Det prikket i ansiktet, og den friske lufta var som en ny rus. Det var Knut som sto der. Han så oppriktig bekymret ut. Jeg måtte ha vært langt borte. Hjemmelaget vin og masse øl etterpå, jeg visste da bedre? Men stemningen hadde fått meg til å glemme alt jeg hadde lært. Det var gått tjue år, alt var nullstilt. Vi startet på nytt, og gjentok til og med feilene.

Hvor ble det av alle sammen? Jeg skulle så gjerne ha snakket med Trond og Øystein. Og Elin, hvor dro hun? Kanskje vi hadde snakket sammen, jeg husket ikke. Alt etter middagen var bare glimt. Ei overfylt drosje, noen som sang. Et diskotek der folk kom bort fra hverandre.

Når kom neste sjanse? Om tjue nye år? Aldri?



Dette forsøket på kortprosa var mitt bidrag i «åpen klasse» i Bloggidol, der det ble uplassert. Bidragene ble sendt inn anonymt, og kunne ikke være på mer enn 200 ord.

     abre © 20/02/2008     » Fortellinger               Kommentarer (6)

Lynkurs i entropi (eller: hvorfor verden går til helvete)

Forenklet sagt er entropi (S) et uttrykk for hvorfor spontane prosesser bare går en vei, hvorfor evighetsmaskiner ikke virker, og hvordan det hele ender til slutt. Begrepet kan fortolkes på flere måter:

1) S = grad av uorden:

Alle spontane prosesser fører til økt entropi. Dette gjelder f.eks. når en varm gjenstand plasseres inntil en kald, slik at temperaturen jevnes ut. Tilsvarende når en dråpe blekk sprer seg i vann, når noe dør og råtner, eller når ting gradvis går i stykker fordi ingen vedlikeholder dem. Spontan endring fra et ordnet til et uordnet system. Forfall.

2) S = andel ikke-utnyttbar energi:

Alle prosesser som representerer økt orden (redusert entropi) er ikke-spontane, dvs. de krever energi. Energiomsetning innebærer imidlertid en desto større entropiøkning (gjennom temperaturutjevning), slik at entropien uansett øker totalt.

Eksempel: Alt liv og all utvikling på jorda (entropi-reduksjon) drives av energi-omsetningen i sola (entropi-økning). Økningen er alltid størst.

Entropien totalt i universet når til slutt et maksimum, da alle temperaturforskjeller er utjevnet. Ingen spontane prosesser er lenger mulige, og energi kan ikke lenger konverteres til nyttbar form. Med andre ord: Verden forfaller. Liv og sivilisasjon er midlertidige fenomener.



Denne teksten kom på 3. plass av 9 bidrag i kategorien «religion og vitenskap» i Bloggidol. Bidragene ble sendt inn anonymt, og kunne ikke være på mer enn 200 ord.

     abre © 18/02/2008     » Fag & funderinger               Kommentarer (1)

Der menn blir mus

Ifølge mannsforsker Jørgen Lorentzen er det i forsvaret gutter blir til menn. Men siden stadig færre avtjener verneplikt foreslår han at det innføres et pliktig samfunnsarbeid for unge, slik at gutter fremdeles kan lære å bli menn. Og jenter lære å bli kvinner, går jeg ut fra. Eller kanskje det går av seg selv? Lorentzen nevner bare guttene; han er tross alt mannsforsker.

Drusilla har allerede påpekt det infantile ved denne ideen. Men siden Lorentzen også gjengir en rekke utbredte myter om forsvaret, vil jeg gjerne få bidra til å avkrefte disse:

«Du lærer å gjøre rent»
Det finnes sikkert en og annen rekrutt som ikke skjønner av seg selv hvordan en vaskefille virker, men vi får tro at de er et lite mindretall. Vi andre lærte noe helt annet. For det var ikke renholdet som var poenget ved denne monomane skuringen og pussingen av gulv og skap og sko og geværer. Selv etter at rommet forlengst var rent som en operasjonssal kunne vi likevel bli beordret til omvask, fordi (fikk vi vite senere) det var en del av opplegget å «kjøre oss litt». Det sto på timeplanen. Men jeg tviler sterkt på at trakassering og kjeftbruk gjør menn flinkere til å vaske senere i livet.

«Du lærer å inngå i en helhet og å gjøre jobben din»
Langt ifra. Vi lærte å venne oss til venting, mangel på informasjon og stadige kontraordrer. Vi lærte at tjenesten ble enklest hvis vi sluttet å se etter noen hensikt eller sammenheng. Vi lærte å gjøre oss usynlige, og lure oss unna. Og når noen ble hundset av befalet, lærte vi å være glad for at det ikke var oss.

«Du lærer disiplin»
Det stemmer. Vi lærte å ikke stille spørsmål, selv ved det opplagt meningsløse. Vi lærte at vi av og til måtte stole blindt på mennesker vi egentlig ikke stolte på. Men hvorfor i all verden framstilles dette som positivt?

«Slik blir du et voksent, ansvarlig menneske»
Jeg tror ikke man blir voksen og ansvarlig av å bli behandlet som det stikk motsatte. Det finnes riktignok gutter som har et så spesielt utgangspunkt at de antakelig vokser på militærtjenesten, men det spørs om ikke disse heller burde fått annen hjelp, langt tidligere.

«Uten trening i å bli voksen, får mange problemer med å etablere en mannlighet»
Jeg vet ikke hva «mannlighet» betyr, men det å bli voksen innebærer at man gis tillit og ansvar, og at man må ta konsekvensene av sine valg. Militærtjenesten representerer et tilbakeskritt i denne utviklingen. Men her forutsetter jeg altså at man med «mann» mener en trygg, ansvarlig og selvstendig person av hankjønn, ikke en brautende, tankeløs macho med behov for kontinuerlig selvbekreftelse.


Men jeg lærte andre ting. F.eks. at man godt kunne straffe alle for noe en enkelt person hadde gjort, og at lovligheten først ble et tema hvis noen tok det opp formelt, og knapt nok da. Jeg fikk se hva litt makt kan gjøre med enkelte, og jeg oppdaget hvor lett lojalitet kan ødelegges av mangel på tillit og respekt. Jeg husker jeg tenkte hvor farlig dette kunne ha blitt i en krigssituasjon.

Alt som det offentlige tidvis kritiseres for (ineffektivitet, sløsing, paragrafrytteri og maktmisbruk) lot til å være karakteristiske trekk ved forsvaret. Og det spilte visst liten rolle om utstyret var fra krigens dager, om det virket som det skulle, eller om folk hadde den nødvendige kompetanse, så lenge man holdt kjeft og gjorde som man ble fortalt.

I forsvaret lærte jeg også at man fremdeles, i moderne tid, anser det som en viktig egenskap i strid å kunne marsjere i takt. Jeg hadde ikke blitt spesielt overrasket om vi også hadde fått opplæring i skjoldborg, sverdkamp og bueskyting.

Det positive var kameratskapet og samholdet, rekruttene imellom – ikke som en del av det militære systemet, men som en motvekt. Vi satt i den samme saksa. Vi kom tett innpå hverandre, og delte gleder og sorger. Man lærer av slike erfaringer også, men det har lite med å bli voksen å gjøre. Tvert om, vi ble venner slik man blir det i barndommen: sterkt og kortvarig, og fordi foresatte hadde bestemt at vi skulle bo på samme sted.

Se også: Stereotypisk

     abre © 16/02/2008     » Samfunn & politikk, Kjønn               Kommentarer (4)

Vedlikehold av ytringsfriheten

Her skulle det egentlig stått en karikaturtegning av profeten Muhammed. Helst den med bombe i turbanen, som nå har ført til drapsplaner mot tegneren.

Ja, dere har jo sett den før. Alle har vel sett den, med mulig unntak av de som gikk amok sist den ble trykket. Tegningen ville passet som illustrasjon, synes jeg. Men jeg skriver denne bloggen under fullt navn, så jeg tør ikke.

Og nettopp dette, at jeg og andre ikke tør, er grunnen til at det å publisere slike tegninger ikke er en «unødvendig provokasjon». Tvert om: det er jo det å slå inn åpne dører som er unødvendig.

Når de danske avisene nå har trykket Muhammed-karikaturene på nytt må det selvsagt sees som en demonstrasjon. En svært viktig en. Det handler om å vise at at man ikke skal kunne skremme noen til taushet. Det handler om å vise hva som skal kunne ytres i et fritt samfunn, uavhengig av hvilke grupperinger som måtte føle seg støtt.

Og jeg vil minne om at vi snakker om karikaturer – et satirisk virkemiddel som brukes hver eneste dag om politiske og religiøse grupper, ja til og med om offentlige enkeltpersoner, uten at noen kommer på å spørre om hvorvidt det er «nødvendig». Noe er alvorlig galt dersom vi behandler religioner forskjellig i så måte. Spesielt dersom dette skyldes frykt.

Ytringsfriheten gjelder også satire, enten den er god og treffende eller dårlig og dum. Ja, den gjelder spesielt ytringer som kan være provoserende; det er poenget med den. Og hvorfor skal all kritikk av islam måtte være seriøs og saklig, når det ikke stilles tilsvarende krav til ytringer ellers? Hvorfor er satire mot islam en sjeldenhet? Jo, ikke fordi det er «unødvendig» eller «krenkende», men fordi det er farlig. Og dette må vi på en eller annen måte få gjort noe med.

Hvis ytringsfriheten skal være reell er det ikke nok at ytringene er lovlige. Man skal også kunne ytre seg uten frykt for represalier. Men hvis alle utøver selvsensur, av frykt eller av misforstått sympati for de «krenkede», vil det etter hvert ikke bare være tegninger av Muhammed (eller romaner om samme) vi må avstå fra å publisere. For da har vi latt ekstremister legge premissene for vår ytringsfrihet, og neste gang er det noe annet som er krenkende. Hvis ingen markerer hva som skal kunne ytres, vil vi våge stadig mindre. Grensene vil bli trangere og trangere.

Derfor er jeg glad for at pressen nå går foran. Så kan kanskje andre ytre seg litt tryggere en annen gang.

Tidligere om samme sak: Blasfemiske betraktninger

     abre © 14/02/2008     » Samfunn & politikk, Religion               Kommentarer (24)

Jeg – ei kjerring?

Jeg har blitt tagget av HvaHunSa til å ta den såkalte «Kjerringtesten», av alle ting. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Er jeg så lite maskulin? Eller er det mine bidrag til ymse kjønnsrelaterte debatter i det siste som ligger bak? Har jeg overbevist så til de grader som feminist? :)

Vel, la oss se:

Du bruker mer penger i uka enn i helgene.
Stort sett gjør jeg nok faktisk det, ja. (1 poeng)

Du har duk og blomsterpotte på TV-en.
Nei. Jeg har støv på TV-en.

Du rydder jevnlig i dypfryseren.
Har ikke dypfryser. Og jeg rydder ikke jevnlig verken her eller der.

Du synes det kunne vært gøy å prøve «en sånn hurtigvin».
Er det en sånn man lager selv? I såfall: nei. Sånt bør overlates til profesjonelle.

Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag.
Niks. Den beslutningen blir tatt i butikken dagen før. Evt. på kiosken en halvtime før.

Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær.
Aner ikke. Å lage mat fra grunnen av havner i samme kategori som vinproduksjon, rørleggerarbeid og legetjenester. Man har fagfolk til slikt.

Du synes middag kl 19.00 er sent.
Langt i fra. Jeg kan godt spise mye senere også.

Du har fem kasser med julepynt.
Har ikke julepynt i det hele tatt.

Du kjøper julepynt på salg i januar.
Som sagt …

Du snakker helst med kvinner på fest.
Det burde vel stått «helst med menn» i mitt tilfelle? Men jeg er nesten aldri på fest, og hvis det skjer snakker jeg stort sett med folk jeg kjenner fra før. Kvinner eller menn.

Du blir lykkelig over en ny kjele.
Nei. Litt lykkelig over å bli kvitt den gamle, kanskje.

Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester.
Nei, hvis de er spiselige, spiser jeg dem.

Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer.
Helst ikke.

Du spiser alltid rekecocktail til forrett.
Nei. Når det er mulig, prøver jeg helst noe nytt.

Du synes det er festlig med fiskekabaret.
Kabaret er sjelden særlig underholdende, og spesielt ikke på kjøkkenet.

Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor.
Jeg har verken broderte duker eller svigermor.

Du har ferdiglagede middager med på påskeferie.
Jeg pleier ikke reise på påskeferie.

Du synes dronning Sonja har mange artige hatter.
Jeg har sett noen av dem, og de var jo forsåvidt artige. Men kanskje ikke på den måten som er ment her?

Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt.
Øy! Dette spørsmålet har kommet feil!

Du har tellekant på trusene.
Jeg har ikke tellekant på noe som helst.

Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe.
Nei, men jeg har et lager i et skap. I likhet med HHS har jeg fått meg handlepose i stoff, som jeg faktisk bruker. Ihvertfall av og til.

Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger.
Vi har selvbetjeningspol. Det har fjernet mitt største alkoholproblem: kø.

Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben.
Da tror jeg kollegene mine ville ringt etter sykebil.

Du synes det er for sent å gå på nier’n på kino.
Slett ikke. Det er jo på den tida av døgnet jeg begynner å bli skikkelig opplagt.

Du får såpe i julegave.
Vanligvis ikke, nei.

Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker.
Nei. Hvis jeg gjør det, er det alltid med baktanker.

Du bruker samme tepose to ganger.
Drikker sjelden te, men nei.

Du har med pute når du skal kjøre langt i bil.
Nei. Og jeg har ikke bil.

Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset.
Har de kaffeservise i bokklubben? Det var som pokker!

Du har våtservietter i bilen.
Har ikke bil, som sagt.

Du soler deg i vanlig BH.
Sensur! Sensur!

Du danser swing til all slags musikk.
Jeg danser ikke.

Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret.
Jeg ligger helst på land med ei bok og en øl.

Du kjøper «gode» sko.
Ja, hva skal de ellers være? Dårlige? (1 poeng)

Du har paraply i håndvesken.
Jeg bruker sjelden paraply (legger den bare fra meg overalt), og enda sjeldnere håndveske. Aldri, faktisk.

Du tar selv initiativ til slektsstevne.
Tror ikke det, gitt.

Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass.
Ja, og stabler dem til et høyt tårn i stua. Nei, jeg samler opp glassene til jeg får kastet dem i containeren.

Du bruker sukkerbit til kaffen.
Jeg drikker helst kaffe uten noe som helst til.

Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap.
Som sagt, denslags overlater jeg til fagfolk.

2 poeng. I’m a hunk!

     abre © 07/02/2008     » Tant & fjas               Kommentarer (10)

Stemmefordeling

I en debatt hos HvaHunSa om (bl.a.) kjønnsinndelte kategorier i Spelemannsprisen, spurte Undre:

«Hvor mange menn kjøper egentlig musikk av kvinner? Jeg ville nemlig ikke bli forundret om kvinner oftere velger seg mannestemmer å lytte til enn menn velger kvinnestemmer (også om vi ser bort fra at det ikke er 50/50 fordelt mellom mannestemmer og kvinnestemmer å velge mellom). Noen som har noe statistikk eller forskning å vise til?»

Det slo meg at jeg ikke hadde noen anelse om hvordan det sto til i mine egne hyller. Så nå har jeg sjekket.

Klassiske plater er holdt utenfor, siden det der stort sett er komponisten som er hovedsaken (ihvertfall for meg), og det er tynt med kvinnelige komponister. Jeg har også noen plater der jeg vet fint lite om besetningen, så de er heller ikke med. Jeg har ikke sjekket mp3-filer, da jeg har veldig lite denslags.

Resten har jeg delt inn i henholdsvis instrumentalmusikk (både band og solo-instrumentalister), band med vokalist, og soloartister (vokal). Og da ser det sånn ut:

Instrumentalmusikk:

  • Bare menn (såvidt jeg vet): 93%
  • Blandet: 7%
  • Kvinnelig solo-instrumentalist: 0%
  • Bare kvinner: 0%

Band med vokalist:

  • Mannlig vokalist: 82%
  • Kvinnelig vokalist: 18% (av disse er drøyt halvparten også låtskriver, etc)

Soloartister:

  • Mannlige: 60%
  • Kvinnelige: 40%

En sterk overvekt av menn altså, uten at jeg var klar over det på forhånd. Hvordan står det til hos andre?

Og så blir spørsmålet: hvor mange artister/frontfigurer finnes av hvert kjønn? Jeg har ihvertfall inntrykk av at de musikksjangrene som domineres av kvinnelige vokalister, stort sett er slike man ikke finner hjemme hos meg.

Et annet poeng som ikke bare gjelder min platesamling, men generelt i musikkbransjen: Hvis et band har et kvinnelig medlem, er hun nesten alltid vokalist. Hvorfor?

     abre © 06/02/2008     » Kultur, Kjønn               Kommentarer (6)

Konspirasjon!

Ingen skal fortelle meg at det er tilfeldig

…at slike poser alltid revner lettest på langs.
 

Fordypning: Illuminati, Bilderberg, Frimurerne, OPEC, CIA, ICA, Rema 1000

     abre © 02/02/2008     » Tant & fjas, Frustrasjoner               Kommentarer (3)
best tracker