Floken i nettet

Fikk reisning på børsen og blod på tann!
Satset på Orkla og Storebrand,
Aker og Kværner, Steen og Strøm,
en flott portefølje – det gikk som en drøm!

For livet ble heftig, jeg var i mitt ess,
fikk daglig bekreftet min store suksess
med kjøp og med salg – i kursdiagram,
med grafer som kun pekte oppad og fram!

Jeg stashet opp stylen med klær og med klipp,
vanket på hver en café som var hipp,
var cool i Armani til titusen flis,
med java espresso og rosa avis…

Ruset på rikdom og nokså naiv
mistet jeg fokus og alt perspektiv:
Da toppen var nådd var jeg kommet på glid;
alle bremser var av, og jeg suste forbi!

Ferden var luftig – mitt fall likeså,
gullet som glitret ble stein som var grå:
Aldeles for sent fikk jeg trukket meg ut,
tappet og skamfull og slapp som en klut!
 

Ikke spør om allmektige fedre
og lovede land, bortenfor
det siste havstykket –
denne bredden er den eneste vi vet
vi skal sette fot på

Ikke snakk om sterke storebrødre
som vennlig geleider oss hjem
Glem de selvsagte
paragrafstillaser
for alskens fasadepuss

Spør meg heller om de gamle stiene,
og oppdagelsesferdene
når vi våget oss utenom

Snakk heller håndfast om steinene
vi fant, og vardene vi bygget,
og fortell de som vil høre
om sporene
som bølgene tok

Når dagen gryr blir freden brutt
av mektig nasjonalsalutt,
og så av nok en gammel skikk:
litt sur og velkjent korpsmusikk

Og ute er det åtte pluss,
i tåka raver sliten russ
i kjeledress, så fyllesyk
og utslått etter flere stryk

Så: barnetog og hipp hurra,
og norske flagg – vanvittig glad
i bunader og søljepynt,
og dagen har såvidt begynt

Og lange taler, høytidsstemt,
og ikke én klisjé blir glemt
om fjord og fjell og krig og fred,
ei utstrakt hand – et vennlig sted

Med sang og lek og sekkeløp,
og varme pølser – kom og kjøp!
blir dagen fylt til siste stund;
med ståk og leven hvert sekund

Og gretne unger søler is –
ja, tidlig læres nordmanns vis:
mett og kvalm og luta lei,
med mai-sløyfa litt på snei

Og så, omsider, er det kveld
og sol går ned bak norske fjell,
tilbake ligger rask og rusk,
et gjenglemt flagg, en hatt med dusk

Når så alt krutt er brent til slutt
og hver ei jente og hver gutt
til drømmelandet er på vei
kan freden atter senke seg

Fri meg fra rene og ranke, så selvsikre, sterke menn,
de som fulle av vilje og mot for en brennende sak gir seg hen,
men er uten en egen tanke, og har trass som sin eneste venn.

La meg slippe de kolde og sikre, med sin vedtatte virkelighet.
Bedre er den som vet at han tror, enn de mange som tror at de vet.
Hvilken hensikt tjener den store sak uten løfter om kjærlighet?

De hjerteløst bitre og steile, som kun har forakt i sitt blikk,
som frykter alt det som de ikke forstår, med undring forvrengt til panikk,
de kuer alt det som er fremmed, og påtvinger egen skikk.

De feberhett brennende sjeler, fortapt av sin mangel på tvil,
de lar aldri dumheten vike, og gir aldri opprøret hvil,
men møter hver glede og sorg i sitt liv med det samme vettløse smil.

Nei, fri oss fra fromme martyrer, som godvillig ofrer alt.
For først når hvert slag har blitt kjempet til ende, skjelner de rett og galt.
De har alltid visst svar, men når seiren er klar har de glemt hva spørsmålet gjaldt.

Fritt etter Rudolf Nilsen

Jeg velger meg Dispril idet jeg våkner, famler, forsøker å få feste, reiser meg og ramler – dog fredag er det beste for den som noe vil!

Fritt etter Bjørnstjerne B.

Det hender jeg møter meg sjøl i døra, og slår av en prat før jeg går hvert til mitt

Du vet, man blir aldri så alene at man ikke kan utveksle noen erfaringer

Statsoverhode? Jeg kan ikke tro det er stas overhodet. Han får ikke engang ha krone på hodet!