Floken i nettet

Når dagen gryr blir freden brutt
av mektig nasjonalsalutt,
og så av nok en gammel skikk:
litt sur og velkjent korpsmusikk

Og ute er det åtte pluss,
i tåka raver sliten russ
i kjeledress, så fyllesyk
og utslått etter flere stryk

Så: barnetog og hipp hurra,
og norske flagg – vanvittig glad
i bunader og søljepynt,
og dagen har såvidt begynt

Og lange taler, høytidsstemt,
og ikke én klisjé blir glemt
om fjord og fjell og krig og fred,
ei utstrakt hand – et vennlig sted

Med sang og lek og sekkeløp,
og varme pølser – kom og kjøp!
blir dagen fylt til siste stund;
med ståk og leven hvert sekund

Og gretne unger søler is –
ja, tidlig læres nordmanns vis:
mett og kvalm og luta lei,
med mai-sløyfa litt på snei

Og så, omsider, er det kveld
og sol går ned bak norske fjell,
tilbake ligger rask og rusk,
et gjenglemt flagg, en hatt med dusk

Når så alt krutt er brent til slutt
og hver ei jente og hver gutt
til drømmelandet er på vei
kan freden atter senke seg

Jeg velger meg Dispril idet jeg våkner, famler, forsøker å få feste, reiser meg og ramler – dog fredag er det beste for den som noe vil!

Fritt etter Bjørnstjerne B.

Folkeuniversitetet har mange spennende kurstilbud, men det er ikke alltid man finner det man er ute etter. Disse kursene kunne jeg ha bruk for:

		Kroppsspråk (grunnkurs) Alminnelige fakter og mimikk. Tyding av sinnstilstand. Rollespill med oppgaver.
		Lær å huske ansikter Innstudering og memorering av særtrekk. Assosiasjonsteknikker.
		Generelt tomprat Nøytrale temaer. Bruk av fraser. Passiv og aktiv lytting. Håndtering av pinlige pauser. Muntlig eksamen.
		Vitsefortelling Å se an publikum. Språklige virkemidler. Oppbygning. Timing.
		Grunnleggende håndverk i hjemmet Å ta mål. Skruer og spiker. Valg av verktøy. Sage etter en rett strek.

Se også:
Blasfemiske beretninger, del 1
Blasfemiske betraktninger

Gud er ikke død. Han er bare litt sjaber.

Han hadde vært slik en målrettet og selvsikker gud i begynnelsen, med sans for detaljerte planer og stram ledelse. Han hadde satt sin ære i førsteklasses kvalitet og intelligent design. Alt hadde han tenkt nøye ut, ned til den minste bagatell. Ikke en spurv skulle falle til jorden uten at han visste hvor og hvorfor. Det ble naturligvis mye å holde styr på – altfor mye for en enkelt gud. Men han hatet å delegere. Nei, full kontroll skulle han ha! Og forresten var ikke alle englene til å stole på.

Etter hvert begynte dette å ta på. Han ble stresset og oppfarende, og slo hardt ned på all ulydighet. Litt epleslang bare, og han gikk bananas!

Han ble derfor dypt skuffet da resultatet slett ikke ble slik han hadde tenkt. Folk kriget, svek og hadde seg. Han prøvde å gjøre noen justeringer her og innstramminger der, men det hjalp ikke det minste. Til slutt var han så utslitt og deprimert at han måtte ta seg fri noen dager. Det gikk som det måtte gå: han ramlet på fylla.

Dypt i sitt titusende glass med nektar fikk han det for seg at han skulle ødelegge alt sammen, og prøve på nytt. Men han orket ikke tanken på å starte helt fra scratch. Det var så ufattelig kjedelig å skape lys, mørke og hvelvinger og alt det der, og det tok så uendelig lang tid. Han ville ha resultater med det samme, og valgte derfor en lettvint løsning: han reddet unna et par eksemplarer av hver art, oversvømte resten, og lot så det hele ta seg opp igjen av seg selv.

Endelig kunne han slappe av, tenkte han fornøyd, og skjenket seg et stort glass soma. Men det varte ikke lenge før alt var like ille igjen, med synd og krig og obsternasighet. Nå tok panikken ham, og han improviserte uten mål og mening: Språkreformer! Svovel og ild! Men det var håpløst. Da han sluknet til slutt, utslitt og fortvilet, hadde han ikke oppnådd annet enn massakrer og ødeleggelse.

Han våknet til en guddommelig bakrus. Og det hjalp ikke akkurat på fylleangsten da han husket hva han hadde gjort. I nesten to tusen år lå han i himmelsengen med hodepine og dårlig samvittighet. Han orket knapt å svare på bønnene han fikk.

Nå er det lenge siden noen har hørt noe fra ham. Han lot junior overta da skallebanken var på det verste, og siden har han holdt seg i bakgrunnen. Han skal ha kommet litt til hektene igjen de siste par hundre årene, men holder fortsatt helst sengen. Klok av skade lar han være å gripe inn. Han har jo vært fristet mange ganger, f.eks. da det ble tillatt med kvinnelige prester, og den gangen homofili ble strøket fra WHOs liste over sykdommer, men han vet at det bare ville gjøre vondt verre.

For det er nye tider, såpass har han skjønt. Til å begynne med hadde junior virkelig ofret seg for saken, bokstavelig talt, og lovet dyrt og hellig å ikke endre på noe. Men siden ble det tilgivelse for ditt og toleranse for datt. Han kjenner seg ikke igjen lenger. «Det må vel gå seg til», pleier han å si til de betrodde englene som kommer innom med manna og kakao. De muntrer ham opp så godt de kan, og trekker fram solskinnshistoriene: en abortlege som er skutt, en kristen president som er gjenvalgt, og en håndfull spurver som har falt til jorden i henhold til planen. Da smiler han fraværende og rister på hodet.

For egentlig har han mistet troen.

Se også:
Blasfemiske beretninger, del 2
Blasfemiske betraktninger

Statsoverhode? Jeg kan ikke tro det er stas overhodet. Han får ikke engang ha krone på hodet!

Jeg og en studiekamerat pleide å finne opp ting. Helst etter en øl eller fem, da kom ideene strømmende. «Det måtte da gå an å lage …», sa vi, og diskuterte litt fram og tilbake før vi tegnet et par raske prinsippskisser på en serviett. Vi kom sjelden lenger enn det, men prototypene ville sikkert vært rett rundt hjørnet om vi bare hadde vært sånne gründer-typer. Noe vi altså ikke var. Eller er.

Men så skjedde det, igjen og igjen: ideene våre dukket opp flere år etterpå, lett gjenkjennelige, f.eks. i Teknisk Ukeblad eller Scientific American. Av og til som fiks ferdige produkter. Her er noen eksempler:

• Utbrettbar mobiltelefon m/ komplett tastatur
• Minnepinne
• Elektronisk bok
• Usynlighetskappe
• Trådløs energioverføring

Serviettene må ha kommet på avveie.

De følgende innretningene har jeg ennå ikke sett realisert, men det er vel ikke noe poeng å forsøke å holde dem hemmelig likevel:

• Gulvlister med langsgående, strømførende spalter (istedenfor kontakter)
• Selvgående takrenne-renser m/ roterende børste
• T-bane-system med rullende fortau istedenfor tog
• Selvbetjenings-pub (tappekran med kortautomat)

Husk: du så det her først!

Automatisk tekstgenerator basert på ordlister og tilfeldige tall.

Når bør noe være forbudt? Her er en liten guide til de viktigste etiske systemene.

Yo!

Som du sikkert har ferska, trenger man ikke å fikse verken å synge eller spille for å få en hit på radioen. Og man trenger slett ikke kunne skrive låter. Grovt sett består ei låt av en groove, en tekst, og noen toner her og der i tillegg. Riktignok finnes det slike ting som akkorder, melodier, intervaller, harmoni og hva det nå heter alt sammen, men det er egentlig bare døvt å bli for opphengt i de greiene der.

Det finnes mange måter å mekke ei kul låt på, og de fleste av dem er drit-enkle. Her skal vi gå igjennom en slik metode, trinn for trinn:

1. Grunnlaget

Det første du trenger er et slags skjelett som du kan snekre låta di oppå. Men dette trenger du ikke lage sjøl! Du slipper en masse pes hvis du heller bare bøffer hele greia fra noen som allerede har gjort jobben. Drit i om det er å «stjele». Hvis dette virkelig hadde vært ulovlig, ville halve musikkbransjen vært bura inne.

Men for at folk skal kjenne igjen akkurat di låt blant alle de andre som blir spilt på radioen, må du ikke knabbe fra noen av disse! Men hvor skal du lete da, lurer du kanskje? Jo, det er det som er trikset: du må finne fram noen ordentlig gamle låter; sånne som egentlig er helt avlegs. For å være på den sikre sida, bør du plukke fra låter som er minst fire år gamle! Kanskje du har eldre søsken som samler på sånt? Eller kanskje du har slektninger på landet som henger håpløst etter? Bruk fantasien!

Når du har funnet ei låt du vil bruke, gjelder det å plukke ut en bit uten vokal. Denne sampler du på PC-en din, og så kjører du den i loop. Alt dette kan du sikkert fra før. Hvis ikke: spør en kompis! Juster endepunktene i loopen helt til grooven blir jevn. Når dette er OK, klipper du ut loopen mellom disse punktene, og limer den inn igjen mange ganger etter hverandre. Fortsett til du har nok til ei hel låt. Tre, fire minutter er passe.

2. Grooven

Ikke bry deg om at lydfila di ennå høres litt døll ut. Det kommer bare av at det ikke fantes noen fete trommelyder i gamle dager. Disse skal du legge på nå. Finn fram noen lyder du liker, f.eks. noen av de som fulgte med lydkortet ditt. Hvis du ikke synes de er ordentlig dødsfete, er det fort gjort å laste ned noen fra nettet. Det gjør ingenting om de er kliss like de lydene som alle andre bruker for tida. Det er faktisk bare en fordel.

Legg nå trommelydene oppå lydfila di, slik at det stemmer med beaten. Gjør det enkelt. Jo enklere, jo bedre. Men pass på å få det høyt nok! Husk: det skal dunke skikkelig! Til slutt strør du utover diverse andre lyder og effekter, litt sånn tilfeldig.

3. Teksten

Nå er du nesten ferdig! Du mangler bare en tekst, og det er fort gjort. Bare skriv ned det som faller deg inn! Pass på å få med en del banneord, for da høres det ut som du har sterke meninger. Teksten trenger ikke være på engelsk, men det er lurt om den er det, for da merkes det ikke så godt om den er dårlig.

Det er kult om du kan synge, men det er ikke noe must. Det holder å bare preike inn teksten. Prøv å følge beaten sånn noenlunde, men du er ikke pokka nødt å være sånn helt mega-presis. Det er bare kult om det lagger litt.

Sånn, nå er låta di ferdig! Hvis du er litt usikker på om den duger: prøv å guffe den opp på max!

Send den så inn til en radiostasjon, og kryss fingrene. Husk: hvis den ikke slår igjennom, har det ingenting med «kvalitet» å gjøre. Flaks og uflaks spiller en stor rolle, men det som betyr mest er om man kjenner de rette folka. Så hvis det går litt trått, kan det være lurt å prøve og bli kjent med en DJ, eller med noen som jobber i en radiostasjon eller et plateselskap. Pass på å gå på de rette festene, og fortell alle at du er plateartist selv om det ikke er helt sant ennå. Det er selvsagt også dritviktig å kle seg hipt og sånn, men det vet du selvsagt fra før.