Floken i nettet

I november i fjor deltok jeg i NaNoWriMo, som går ut på å skrive et romanutkast på en måned. Senere lot jeg meg intervjue av en av mine egne karakterer: Usha, en fremmelig jentunge på 11 år.

– Enogtjue!

– Hm?

– Jeg er ikke elleve, jeg er enogtjue! Historien slutter jo «ti år etter»! Det må du da vite, du som har skrevet den!

– Jojo, men for det meste er du elleve.

– «For det meste»? Du respekterer meg ikke!

– Klart jeg gjør.

– Jaha? Hvorfor lot du meg bli kidnappet da? Uten grunn, til og med?

– Altså …

– Du sa det selv. Helt unødvendig for handlingen, sa du.

– Jammen, da var det for sent å ta det bort! Jeg ville ha mistet altfor mange ord. Så jeg måtte bare gjøre det beste ut av det.

– Ord? Er det alt jeg er for deg?

– Vel …

– Jeg måtte altså sitte over ei uke i en mørk kjeller bare fordi du skulle ha nok ord!?

– Nå gikk det jo bra til slutt, da …

– Jeg håper virkelig du har lært noe av dette!

– Absolutt! Jeg fikk trent på dialoger, for eksempel. Og vekslende synsvinkel i tredjeperson. Og så strevde jeg faktisk litt med tidsbøyning i tilbakeblikk. Akkurat det var en overraskelse. Dessuten lærte jeg at det er mulig å presse fram ideer, og at underbevisstheten ligger litt foran. Man kan faktisk bli overrasket over det man selv finner på!

– Jeg mente …

– Og detaljer! Der har du en vanskelig balansegang! Detaljer skaper troverdighet og gjør karakterene levende. For eksempel måten du rynker øyenbrynene akkurat nå. Ser du?

– Jeg …

– Jo, men samtidig skal man kutte bort alt som bare er fyllmasse. Alt som ikke har noen funksjon. Men det kan man vel egentlig bare glemme når hvert ord teller.

– Jeg mente: jeg håper du har lært å behandle mennesker!

– Vel, det blir det samme med mennesker, vet du. Jeg hadde med altfor mange. Man rakk ikke å bli ordentlig kjent med dem, og flere var helt uvesentlige for handlingen.

– Jasså? Uvesentlige? Hvem burde vært fjernet da, om jeg tør spørre?

– Hør nå …

– Hm? Kanskje drept, til og med? Det ville kanskje vært like greit at jeg døde der i fangehullet?

– Men kjære …

– Svar meg!

– Hm, jeg tror det er på tide å kutte nå.

Ellers anbefaler jeg Marens betraktninger om formidlingsglede og detaljer.

Gyps angelicus

a.k.a. harpy

Noen mennesker stemmer på et fast parti av gammel vane. Andre legger til grunn et absolutt prinsipp, f.eks. «yte etter evne og få etter behov», «individets frihet og eiendomsrett er ukrenkelig» eller «følg bibelen». Da er det også enkelt. Andre igjen gjør en helhetsvurdering, veier ulike hensyn mot hverandre, og må kanskje inngå noen kompromisser. De finner stort sett ut av det, de også.

Flokens valgomat^® er for deg som ikke er så inne på prinsipper og programmer og slikt, og som bare blir forvirret av å se ting fra flere sider. Så glem «kompromiss» og andre fancy fremmedord; her er det det enkle og naturlige som gjelder!

Sånn gjør du: Legg sammen poengene for det du misliker/avskyr, i kolonnene for hvert parti. Stem på partiet med høyest poengsum.

Klikk for større bilde:

Du tror kanskje vi er sent ute, men tvert om! Hvis testingen går bra, blir dette veilederen for elektronisk stemmegiving ved stortingsvalget i 2013!

For Flokens forskningsgruppe: abre

Overnattingsloven:

§1) Følgende bygninger er i utgangspunktet ikke godkjent som fritidsbolig, og kan følgelig ikke brukes til overnatting:

• Naust
• Stabbur
• Redskapsbod
• Vedskjul
• Lekestue
• Trehytte
• Sandslott

Opphold og hvile i nevnte bygninger er tillatt, men du må ikke sove!

§2) Overnatting tillates når det ikke er krav om slik godkjenning, så som i:

• Fengselscelle
• Sykehustoalett
• Bøttekott
• Telt
• Utendørs hengekøye
• Utmark (berghylle, kratt, myrpytt, etc)
• Komposthaug

Ovetredelse straffes med bøter, uthenging, samt trenering av søknader som gjelder byggesaker.

Kan lånes ut for overnatting

«Jesus sa til dem: “Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere“. Straks lot de garna ligge og fulgte ham».

Se teine.

In media no one can hear you … unless you SCREAM!

THE LINK!

Ta utskrift og send inn! Vi mener for deg!

Se også:
Folk flest
Fremskritt for forskningen
Politikk og egeninteresse

Floken holder stengt til over påske. Til da:

1. Legg ikke ut på langturer uten mening.
2. Meld fra hvor du går, men alt med måte. Overlat gjerne kvitringen til småfuglene noen dager.
3. Vis respekt for været. Husk paraply.
4. Lytt til gode historier fra folk som har levd en stund.
5. Vær rustet mot kjedsomhet selv på korte feriebesøk. Ta med ei god bok.
6. Husk kos og komfort.
7. Ikke bli sittende alene.
8. Vend hjem i tide. Det er ingen skam å gå lei.
9. Spar på kreftene, og grav deg ned i en krim om nødvendig.

I løpet av privatskoledebatten de siste ukene har det kommet for en dag at en del nordmenn egentlig støtter stalinisme. Og det gjelder slett ikke bare SV-politikere. Jeg er stalinist selv, viser det seg.

Jepp! Alt jeg har trodd om meg selv er feil: Humanismen, de liberale ideene, skepsisen mot forbud som virkemiddel, mitt forsvar av ytringsfriheten, motstanden mot hjernevask, overvåkning og maktmisbruk. Bare tull, alt sammen. Og alt snakk om åpenhet, demokrati, reell innflytelse, avvisningen av revolusjon … Simpelt selvbedrag!

Og slik er det visst mange som har det. Man trenger ikke engang regne seg som venstreorientert; man kan likevel ha stalinistiske tilbøyeligheter, helt uten å vite det selv!

Dette er skummelt! Kanskje det slumrer en Stalin i deg også? Kanskje du er programmert til drap og revolusjon! Så når Bård Vegar Solhjell knipser med fingrene en dag, griper du en stor skiftnøkkel eller et annet proletært redskap egnet til å slå ihjel kapitalistjævler med, og melder deg til tjeneste?

For å kartlegge omfanget av problemet, har Flokens Forskningsgruppe utviklet D.U.S.T.^©, en test som avdekker viktige forbindelser til Stalins ideer. Tør du prøve?

Ta testen (kryss av):

•   Var flink på skolen
•   Fikk mye juling som barn
•   Har begått bankran
•   Har vurdert å bli prest
•   Får ofte lyst til å drepe mine meningsmotstandere
•   Har bart
•   Har et fysisk handicap
•   Har tro på massakrer, etnisk rensning og deportering som politiske virkemidler
•   Mener at barn bør ha rett til å omgås mennesker som er ulike dem selv
  
•   Skriver poesi
•   Misliker modernistisk kunst
•   Har sansen for propaganda og persondyrking
•   Har hissig temperament
•   Mener at religion bør være en privatsak
•   Finner det rimelig at lovpålagte, offentlige tjenester er … vel, offentlige

Ett poeng pr. avkrysning:
1 – 2: Du har totalitære tendenser. Vær på vakt!
3 – 4: Du er en fare for samfunnet!
5 eller flere: Du kunne vært kunnskapsminister!

Når ei bok eller en film slutter med en skikkelig cliffhanger, vet man at det kommer en oppfølger. Slik var det ikke i gamle dager. Da ble det forventet at leseren skulle reflektere selv. Resultatet er at hundrevis av spennende historier har blitt hengende i luften, til stor irritasjon for den moderne, resultatorienterte leser.

Men dette kan man jo gjøre noe med! Her er et forslag til avslutning på et skuespill som har vært uavklart i 130 år. Det vil si, jeg har to forslag, sånn at det går an å kjøre test screening, og velge det som slår best an. Her får man samtidig anledning til å velge mellom to varianter av feminisme.

Versjon 1:  «Pen søker trygg»

(Det banker på døren.)

Helmer (roper): Jeg vil ikke forstyrres nu!

Nora (gjennem døren): Å, Torvald!

Helmer (gledelig overrasket): Nora!

Nora (åpner døren en smule): Ja, Torvald. Å, jeg har ikke visst min arme råd i de siste dagene. Men nu som jeg har betenkt det hele, ser jeg jo hvor urimelig — (brister i gråt). Kjære Torvald, nu er det kanhende for sent?

Helmer: Kjæreste Nora, hvor kan du da falle på det? Men kom inn! Du forkjøler deg i luftdraget — sånn ja, kjære deg — la meg ta kåpen.

Nora: Kan du tilgi meg, Torvald? Er jeg lerkefuglen din ennu?

Helmer: Visst er du så! Og mitt lille ustyrlige ekorn er du så menn også, som laver spillopper og løper av sted! Men jeg vil aldeles ikke skjenne på deg. Jeg vet da godt hvor egenkjærlig man kan være, når bekymringer gnaver en i hjertet —. Så så, ikke gråte nu.

Nora (snufser): Nei —

Helmer: Nå, får jeg se et smil? Får jeg høre lerkefuglen synge?

Nora (smiler tappert): Ja, Torvald. Jeg skal kvidre for deg som før!

Helmer: Se så, ja! Nu går vi inn til børnene, så taler vi ikke mer om saken.

Versjon 2:  «Næringslivsfeminisme»

(Det banker på døren.)

Helmer (roper): Jeg vil ikke forstyrres nu!

(Sakfører Krogstad kommer rett inn.)

Krogstad: Det er bare meg.

Helmer: Hva gjør De her? Vi har såvisst ikke mer å tale om!

Krogstad: Det gjelder banken.

Helmer: Hva har De i såfall med den å bestille? De har jo ikke lenger Deres post —

Krogstad (avbryter): Der tar De feil.

Helmer: Hva skal det bety?

Krogstad: Direktøren kjenner nok ikke den siste utvikling i saken.

Helmer: Nå, så får De sette meg inn i den!

Krogstad: Det er Deres hustru — hun har kjøpt oss opp.

Helmer (fortørnet): Hva i himmelens navn er det De står og sier?

Krogstad: Med lokaler og det hele. Det later til at doktor Rank, som nylig gikk bort, har testamentert henne hele sin formue —

Helmer: Død og pine!

Krogstad: Det er dog ikke det verste. Hun forlanger at De går, Helmer.

Helmer: Hva behager!

Krogstad: Hun gir Dem avskjed. På dagen.

Helmer: Men —? (roper) Nora! Hva er det du har gjort?

(teppe)