Langsom tid

Synd man må sone først.
Man skulle kanskje tro at sammenhengen mellom kompetanse og selvtillit er forholdsvis enkel.
Men vi vet jo at det finnes mange svært flinke mennesker som er lite villige til å stå fram med det de gjør. Samtidig kan vi f.eks. høre programledere på radio, som verken kan snakke rent eller formulere meningsfulle setninger, men som likevel opptrer nærmest nedlatende overfor ting de ikke skjønner at de ikke har skjønt.
Vi har satt vårt forskningsteam på saken. Så langt har de kommet fram til at kompetanse og selvtillit riktignok samvarierer, men at dette arter seg svært forskjellig fra yrkesgruppe til yrkesgruppe. Årsaksforklaringen gjenstår, men en hypotese antyder at sammensetningen av den enkeltes omgivelser, og dermed typen tilbakemeldinger, er av avgjørende betydning.
![]()
- Mediefolk, selgere, pop-artister, m.fl.
- Politikere
- Næringslivsledere
- Kunstnere
- Akademikere
Oppdatering: stiplet linje (se kommentar 17 og 18)
For at resultatene skal være lettfattelige og spennende for den alminnelige leser, er de presentert i henhold til de samme retningslinjer som brukes i dagspressen. Forskningsteamet vil helst være anonymt (jfr. kurve 5).
Jeg har sagt før hva jeg mener om kongehus og president: verken – eller!
– Det er urealistisk, sier folk da.
Joda. Men realisme, dere? Er ikke det strengt tatt bare en litterær sjanger? Som ser bakover? Hvor ville vi vært i dag om alle hadde vært realistiske hele tida? Nei, noen må ta ansvar, og se det større bildet. Tenke utenfor boksen. Men for all del, hvis det skal være på den måten, har jeg sagt, kan vi like godt beholde dagens løsning. Så det så!
Men det viser seg dessverre at det går raskt nedover med kongehuset. Ikke bare flørtes det med engler; ifølge pålitelige kilder er det nå også en representant for kongehuset som ikke engang kan klappe i takt. Vi trenger åpenbart en plan B. En løsning som er til å leve med inntil folk venner seg til å tenke nytt.
President likevel, altså. Men da forutsetter jeg en president av den typen som ikke legger seg borti viktige ting. En som kan konversere besøkende diktatorer, sitte stille i timesvis uten å sovne, klippe over snorer, kaste glans, og spise pent med kniv og gaffel. Samt klappe i takt, naturligvis.
I tillegg er det visse personlige egenskaper som bør være oppfylt. En president bør f.eks:
Etter heftige diskusjoner er Flokens nominasjonskomité stolt over å kunne presentere følgende presidentkandidater (i tilfeldig rekkefølge):
Disse røk ut i prosessen:
For FPNK: abre.
1. Oppvasken
Kjøp oppvaskmaskin! Hvis du ikke har råd: selg et eller annet. Å ta oppvasken for hånd er farlig. Mens studier, boklesing og kryssord kan bidra til å holde deg i trim intellektuelt, er det noen aktiviteter som er så hjernedøde at de sannsynligvis forårsaker demens. Styr for guds skyld unna oppvasken!
2. Gulvvask
Bare tull. Gulvene blir ikke rene, de blir våte. Ikke la deg lure av vaskemidler som lukter sitron eller ammoniakk eller hva det nå er. Støvsug når det trengs, eller mopp. Og evt. fjern flekker.
3. Vasking av bad
Her må det derimot brukes vann. Og siden alt på badet tåler vann (det bør det ihvertfall gjøre), er dette veldig enkelt. Vær raus med vaskemidler, og bruk gjerne dusj eller vannslange. Aller helst: høytrykkspyler eller dampvasker.
4. Rydding
Rydding er en tre-trinnsprosess: kasting, gjemming og systematisering. Først kaster du alt du ikke bryr deg om. Er du av den usentimentale typen vil det si det meste. Det du sjelden eller aldri bruker, men likevel ikke har hjerte til å kaste, gjemmer du vekk på loft og i boder. Resten setter du i et eller annet system sånn at du kan finne det igjen. Det du bruker ofte, men som ikke trenger noe slikt systen, kan godt stå fremme til enhver tid.
5. Matlaging
I likhet med annet husarbeid bør matlagingen være enkel og ta liten tid. Maten blir selvsagt ikke spesielt interessant, men hverdagsmat er uansett bare drivstoff. Virkelig god mat spiser man en gang i blant. Den kjøpes på restaurant. Jeg vet at mange er uenige med meg her. Noen liker å lage mat, og noen er til og med veldig flinke. De har det gjerne som hobby. Disse er helt annerledes skrudd sammen enn meg, og bør antakelig lese en helt annen blogg. Og hva vet jeg? Kanskje det finnes noen som har støvsuging som hobby også?
6. Plenklipping
Har du plen? Hvorfor det? En plen er bare en privat park som ingen bruker. Fjern den, legg steinheller og plant lyng istedet. Eller dyrk noe som kan spises, hvis du liker å lage mat (se pkt. 5).
7 - 10. Oppussing, vedlikehold, etc.
All rørlegging, installering, maling, snekring, tapetsering, etc, settes bort til profesjonelle. Man skal ikke ta levebrødet fra folk.
~
Men så kommer det vanskelige: hva hvis man får samboer? La det være sagt med en gang: Det er en selvfølge at man skal dele på husarbeidet når man blir to. Skulle jammen bare mangle. Men det som sjelden blir diskutert (før det er for sent) er hvor lista skal legges. Altså: hva som bør gjøres, hvor ofte, og hvor omfattende. To mennesker har sjelden samme mening om det.
Eksempel: Person A og person B har ulik terskel for når husarbeid må gjøres, og hvor mye man bør gjøre utav det. Arbeidsmengden de er villige til å bruke er illustrert ved de to søylene til venstre i figuren nedenfor. Så blir de samboere. La oss si at person A forlanger at vedkommendes nivå (nivå 1) legges til grunn for husarbeidet. Legg da merke til at dersom de deler dette jevnt mellom seg, vil person B få mer å gjøre (illustrert ved skraveringen) enn som aleneboer. Det må være lov å spørre: Er dette rimelig?

Og selv om de inngår et kompromiss (nivå 2) kan person B oppleve at arbeidsmengden øker:

Løsningen synes dermed åpenbar: terskelen bør legges slik at begges innsats går ned. Da blir samboerskapet en vinn-vinn-situasjon også når det gjelder husarbeid, slik det jo er i andre sammenhenger (økonomi, sex, selskap, barnepass, osv).

Vel, noen spørsmål ut i luften, bare.
Nå skal jeg gå og skylle kaffekoppen min.
|
|
|
|
|
| Epoke | Fra ca. 500 f.Kr. | Fra ca. 200 e.Kr. | Fra ca. 1960 e.Kr. |
| Tema | Landeplager. Løslatelse. Utvandring og ørken-vandring. Å gå seg vill. | Justismord. Å våkne til liv etter å ha ligget død i en grav i tre dager. | Fjellvandring, selv-plaging. F.eks. gå seg vill, grave seg ned, og (med litt flaks) bli gravd fram i live etter noen dager. |
| Meny | Påskelam, usyret brød, persille, frukt, egg, bitre urter, vin. | Usyret brød, vin. | Hermetikk, appelsiner, kvikk-lunch, brennevin. |
| Symboler | Seder-fat. | Påskelys. | Malte egg, gule kyllinger, påskehare. |
| Lesestoff | Haggada shel pesach. | Evangeliene. | Kriminalromaner. |
| Motto | Neste år i Jerusalem! | Evig liv! | Det er ingen skam å snu! |
Selv skal jeg nøye meg med et opphold i sekularium.
God påske!
Jeg har blitt tagget av HvaHunSa til å ta den såkalte «Kjerringtesten», av alle ting. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Er jeg så lite maskulin? Eller er det mine bidrag til ymse kjønnsrelaterte debatter i det siste som ligger bak? Har jeg overbevist så til de grader som feminist?
Vel, la oss se:
Du bruker mer penger i uka enn i helgene.
Stort sett gjør jeg nok faktisk det, ja. (1 poeng)
Du har duk og blomsterpotte på TV-en.
Nei. Jeg har støv på TV-en.
Du rydder jevnlig i dypfryseren.
Har ikke dypfryser. Og jeg rydder ikke jevnlig verken her eller der.
Du synes det kunne vært gøy å prøve «en sånn hurtigvin».
Er det en sånn man lager selv? I såfall: nei. Sånt bør overlates til profesjonelle.
Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag.
Niks. Den beslutningen blir tatt i butikken dagen før. Evt. på kiosken en halvtime før.
Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær.
Aner ikke. Å lage mat fra grunnen av havner i samme kategori som vinproduksjon, rørleggerarbeid og legetjenester. Man har fagfolk til slikt.
Du synes middag kl 19.00 er sent.
Langt i fra. Jeg kan godt spise mye senere også.
Du har fem kasser med julepynt.
Har ikke julepynt i det hele tatt.
Du kjøper julepynt på salg i januar.
Som sagt …
Du snakker helst med kvinner på fest.
Det burde vel stått «helst med menn» i mitt tilfelle?
Men jeg er nesten aldri på fest, og hvis det skjer snakker jeg stort sett med folk jeg kjenner fra før. Kvinner eller menn.
Du blir lykkelig over en ny kjele.
Nei. Litt lykkelig over å bli kvitt den gamle, kanskje.
Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester.
Nei, hvis de er spiselige, spiser jeg dem.
Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer.
Helst ikke.
Du spiser alltid rekecocktail til forrett.
Nei. Når det er mulig, prøver jeg helst noe nytt.
Du synes det er festlig med fiskekabaret.
Kabaret er sjelden særlig underholdende, og spesielt ikke på kjøkkenet.
Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor.
Jeg har verken broderte duker eller svigermor.
Du har ferdiglagede middager med på påskeferie.
Jeg pleier ikke reise på påskeferie.
Du synes dronning Sonja har mange artige hatter.
Jeg har sett noen av dem, og de var jo forsåvidt artige. Men kanskje ikke på den måten som er ment her?
Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt.
Øy! Dette spørsmålet har kommet feil!
Du har tellekant på trusene.
Jeg har ikke tellekant på noe som helst.
Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe.
Nei, men jeg har et lager i et skap. I likhet med HHS har jeg fått meg handlepose i stoff, som jeg faktisk bruker. Ihvertfall av og til.
Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger.
Vi har selvbetjeningspol. Det har fjernet mitt største alkoholproblem: kø.
Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben.
Da tror jeg kollegene mine ville ringt etter sykebil.
Du synes det er for sent å gå på nier’n på kino.
Slett ikke. Det er jo på den tida av døgnet jeg begynner å bli skikkelig opplagt.
Du får såpe i julegave.
Vanligvis ikke, nei.
Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker.
Nei. Hvis jeg gjør det, er det alltid med baktanker.
Du bruker samme tepose to ganger.
Drikker sjelden te, men nei.
Du har med pute når du skal kjøre langt i bil.
Nei. Og jeg har ikke bil.
Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset.
Har de kaffeservise i bokklubben? Det var som pokker!
Du har våtservietter i bilen.
Har ikke bil, som sagt.
Du soler deg i vanlig BH.
Sensur! Sensur!
Du danser swing til all slags musikk.
Jeg danser ikke.
Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret.
Jeg ligger helst på land med ei bok og en øl.
Du kjøper «gode» sko.
Ja, hva skal de ellers være? Dårlige? (1 poeng)
Du har paraply i håndvesken.
Jeg bruker sjelden paraply (legger den bare fra meg overalt), og enda sjeldnere håndveske. Aldri, faktisk.
Du tar selv initiativ til slektsstevne.
Tror ikke det, gitt.
Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass.
Ja, og stabler dem til et høyt tårn i stua. Nei, jeg samler opp glassene til jeg får kastet dem i containeren.
Du bruker sukkerbit til kaffen.
Jeg drikker helst kaffe uten noe som helst til.
Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap.
Som sagt, denslags overlater jeg til fagfolk.
2 poeng. I’m a hunk!
Ingen skal fortelle meg at det er tilfeldig

…at slike poser alltid revner lettest på langs.
Fordypning: Illuminati, Bilderberg, Frimurerne, OPEC, CIA, ICA, Rema 1000

Fikk reisning på børsen og blod på tann!
Satset på Orkla og Storebrand,
Aker og Kværner, Steen og Strøm,
en flott portefølje – det gikk som en drøm!
For livet ble heftig, jeg var i mitt ess,
fikk daglig bekreftet min store suksess
med kjøp og med salg – i kursdiagram,
med grafer som kun pekte oppad og fram!
Jeg stashet opp stylen med klær og med klipp,
vanket på hver en café som var hipp,
var cool i Armani til titusen flis,
med java espresso og rosa avis…
Ruset på rikdom og nokså naiv
mistet jeg fokus og alt perspektiv:
Da toppen var nådd var jeg kommet på glid;
alle bremser var av, og jeg suste forbi!
Ferden var luftig – mitt fall likeså,
gullet som glitret ble stein som var grå:
Aldeles for sent fikk jeg trukket meg ut,
tappet og skamfull og slapp som en klut!
Jul for alle! Valgfrihet for den enkelte! Her er et multikulturelt, tverrpolitisk, pragmatisk, postmoderne alternativ:
Heisan og hoppsan og fallerallera…!

Et møterom i en kommune nordpå. En ordfører, en rådmann og et par andre representanter for kommunen sitter og venter spent. Det banker på døren, og to pent kledde menn kommer inn.
– Værsågod og sitt. Kaffe?
– Jotakk. Nå, har dere kikket på prospektet vi sendte?
– Nja, det har vært litt hektisk. Mye møter og sånt. Så vi tenkte vi kanskje kunne gå igjennom det viktigste nå, sammen med dere?
– Visst, visst! Selvfølgelig! Vel, da skal vi ikke kaste bort tiden. Hvis dere ser på side 3 … nei, ikke der! Der, ja … akkurat. Ja, dere ser tallene? Så mye kan dere tjene.
– Oj!
– Nå skal man kanskje ikke ta for gitt et resultat av denne størrelsen, men at dette er en gullkantet investering kan ingen komme fra.
– Man hører jo en del snakk om risiko …
– Joda, det er en viss risiko med alt. Man vet jo aldri. Alt kan skje. Det kan bli krig, ikke sant? Eller det kan falle ned en meteor …
– Haha, det skulle tatt seg ut!
– Ja, ikke sant?
– En meteor! Haha, ser dere for dere … ?
– Jo, så ved å investere nåverdien av de framtidige kraftinntektene – dere sitter jo på en gullgruve, vet dere – så blir forventningsverdien av den totale avkastningen … Tja, det er snakk om atskillige millioner … Nå skal vi se. Et øyeblikk, bare. Jo …
– Oj!
– Ikke sant?
– Kult! Og dette er sånne obla … oblagi …?
– Nettopp! Så hvis dere nå skriver her … og der, ja … Sånn, fint! Utmerket!
– Er det greit, da?
– Da skal alt være i skjønneste orden.
– Og når begynner vi å se noe til gevinsten?
– Når som helst. Når som helst. Hvis det ikke faller ned en meteor, da!
– Hahahahaha!
– Nettopp!
– Det var jammen bra at vi fikk vite om dette!
– Det gjelder å være åpen for mulighetene, vet dere. Være litt frampå. Play the game, ikke sant? Og mellom oss sagt: sånt er det ikke mange kommuner som skjønner.
– Tenk dere, en meteor! Svisj …
– Vel, det skulle vel være alt. Da får vi bare ønske dere lykke til med investeringene.
– Takk. Og takk for hjelpen!
– Ingen årsak. Gleden er på vår side.
– … og pang! Rett i bakken!