Sær skriving
At sær skriving er ut bredt visste vi jo fra før.
Det er der for ingen over raskelse når en under søkelse av slører at samtlige seks ti fem elever fra tre klasser i videre gående skole sær skrev sammen satte ord. Nå er dette riktig nok et for holds vis lite ut valg, men resultatet er i hvert fall i god over ens stemmelse med mitt eget inn trykk. Og dette gjelder jo ikke bare barn og ung dom. Det sær skrives over alt, og i enkelte sammen henger tar jeg meg i å bli gledelig over rasket over feil frie tekster.
Jeg greier ikke for stå hvor for slike skrive feil er så vanlige. Hadde det enda vært snakk om inn viklede språk regler med mange unn tak, men dette er jo så pass opp lagt at ord som ut tales sammen hengende, og så skal skrives sammen hengende.
Er det så nøye da, spør noen. Tja, kan skje ikke at en og annen roter litt, eller at det slurves i privat sammen heng, men språk er tross alt kommunikasjon. Tekster fulle av sær skrivings feil er tung leste, og det er fort gjort å mis for stå.
Og der som et fler tall skriver feil, skaper det vanskelig heter for alle. Til slutt får man kan skje ikke søke treff på nettet hvis man skriver riktig?
TAB — June 13, 2009 @ 12:39 pm:
Seriøst, det var direkte smertefullt å lese denne teksten og tok meg anslagsvis dobbelt så lang tid som det ville gjort om alt var skrevet riktig. Dette må ta slutt!
anders — June 13, 2009 @ 12:43 pm:
grøss.
Titta — June 13, 2009 @ 1:13 pm:
“Jeg greier ikke for stå hvor for slike skrive feil er så vanlige”
Seriøst? Forstår du det ikke? Hva slags mobil-staveprogram er det du har, da? Word liker heller ikke sammensatte ord.
Men at noen må gripe inn før språkbarrieren mellom barn/unge (pluss alle dem som ikke er genuint interesserte i å uttrykke seg skriftlig) og de ikke fullt så unge - og oss gamle - blir helt uoverstigelig, ja. De som programmerer mobiltelefonens stavekontroll bør ta utfordringen og ikke systematisk avvise sammensatte ord, men legge til rette for rask og enkel innlemmelse i mobilens ordbok.
abre — June 13, 2009 @ 2:12 pm:
Titta:
Nei, jeg forstår ikke. At slike programmer kan være en medvirkende årsak, greit. For jeg skjønner jo at en tekst kommer ut med massevis av særskriving dersom man bruker stavekontrollen i Word ukritisk. Jeg skjønner også at det blir slik på SMS hvis man bare taster i vei. Jeg har imidlertid problemer med å forstå hvordan dette smitter over i andre sammenhenger, og til og med danner en norm.
For uansett hvor dårlig det måtte stå til med norsk skolevesen har jeg ingen tro på at folk lærer seg norsk gjennom å bruke et staveprogram. Jeg skjønner ikke at noen kan tro at ord som ikke ligger i ordlista på en mobiltelefon dermed ikke finnes. Jeg forstår heller ikke at dersom man ikke får treff på «lammelår» men på «lamme» og «lår», så antar man at dette dermed må være samme sak.
Dessuten: Dette gjelder ikke bare de unge. Flere av de jeg kjenner som særskriver, var voksne da SMS og Word ble vanlig.
~SerendipityCat~ — June 13, 2009 @ 10:17 pm:
Åh det er så irriterende! I likhet med deg synes jeg ikke vi kan legge all “skylden” her på staveprogrammer og SMS, hvor er da lærerne for eksempel, som i hvertfall i mine skoledager faktisk rettet det vi skrev? Eller foreldrene? Leser ikke elevene faktiske tekster slik at de blir vant til språket?
Det er jo klart at det er noe svært mangelfullt med språket til folk når dette blir mer og mer vanlig.
abre — June 14, 2009 @ 12:21 am:
~SerendipityCat~:
«Leser ikke elevene faktiske tekster slik at de blir vant til språket?»
Tja, si det. I artikkelen nevner Kristin Andvik Hoaas at folk leser mye mer uredigert tekst enn tidligere, for eksempel på internett. Så spørsmålet blir hva folk ellers leser.
Og så spørs det jo hvor man finner de skikkelige tekstene. I jobbsammenheng leser jeg ofte rapporter og andre «offisielle» dokumenter som har mange feil og dårlig språk. Og redigerte media er ikke nødvendigvis så mye bedre. Det er ihvertfall stadig eksempler på feilskriving og dårlig språk i nettavisene. Kanskje ikke så mye orddeling, men det skinner igjennom en generell innstilling: det er ikke så nøye. For eksempel leses det visst ikke korrektur lenger.
De som vokser opp nå får dermed ikke nødvendigvis noe skikkelig korrektiv som voksen heller, ihvertfall ikke hvis de stort sett utsetter seg for «autoriserte» skriftkildene gjennom massemedia eller i jobben. Og det tror jeg gjelder mange.
Det er et dilemma, dette. Jeg er veldig for slike ting som wikipedia, egenutgivelser med print-on-demand, at «vanlige folk» skriver blogg og artikler og debatterer på nettet, osv. Men noen må passe på språket. Vi kan ikke la rettskrivning bli et spørsmål om smak og behag. Egentlig burde det finnes korrektur- og språkvasktjenester som bedrifter og privatpersoner kunne bruke. Men det er vel en umulig forretningsidé. Det blir omtrent som å selge noen et spark i baken: de som trenger det mest er ikke interessert.
Synsing — June 14, 2009 @ 5:22 pm:
Spørsmålet man bør stille seg er hvor lang tid det tar før denne språkformen er dominant og dermed blir godtatt av vårt kjære(?) språkråd.
abre — June 14, 2009 @ 5:49 pm:
Ja, det er gjerne det spørsmålet man pleier å stille seg. Jeg synes imidlertid dette er en fryktelig passiv innstilling.
Det at mange språkendringer har begynt som feil som så etter hvert har blitt godtatt, betyr jo ikke at alle feil blir til språkendringer. Eller at alle endringer er like OK.
Og det betyr ihvertfall ikke at endringene er skjebnebestemt. At språket endrer seg kan ingen hindre. Hvilke retninger endringene tar kan vi imidlertid alle være med på å påvirke. Hvis vi bryr oss, da.
Synsing — June 14, 2009 @ 8:28 pm:
Generasjonene skiftes ut i språkrådet også. Jeg er på langt nær enig i den utpregede valgfriheten i dagens bokmål,og derfor ligger mitt skriftspråk tett oppunder riksmål. Men hvis man ser hvordan de fleste tyveåringer skriver i dag, kan man jo ane konturene av det norske språk anno 2020, og det lover ikke videre godt. På den annen side, dette har garantert hver bidige generasjon sagt før oss.
abre — June 14, 2009 @ 9:24 pm:
Jeg må innrømme at jeg ikke vet så mye om hvordan tyveåringene skriver. Jeg vet jo at det er en del SMS-språk og slang og koz & klemz og sånn, men det forbinder jeg med fjortiser. Det går kanskje ikke over?
Men jeg tror generasjonsforskjeller er bare en side av saken. Jeg kjenner tenåringer som skriver veldig bra, og folk i 40- og 50-årsalderen som både særskriver og har massevis av stavefeil.
Det har jo alltid vært en viss andel skriver veldig dårlig. Det nye er kanskje at det ikke er så farlig?
Synsing — June 14, 2009 @ 9:35 pm:
Jeg må si meg enig i det, mange godt voksne mennesker er slappe når det gjelder rettskrivning. Kanskje nettopp fordi det “ikke er så farlig”. Også har vi jo alle disse som skriver på dialekt, det er ikke spesielt fint det heller.
abre — June 15, 2009 @ 12:01 am:
Jeg synes det er tungt å lese dialekt. Det hjelper ikke stort om det er min egen.
Jeg kan forsåvidt ha sansen for dialektbruk som litterært virkemiddel, for å gi assosiasjoner til et bestemt miljø, få fram talemåter, osv. Men da skal man vite hva man holder på med. Det finnes jo i utgangspunktet ikke staveregler for dialekter, så de må man lage selv.
Dialekt i uformell dialog mellom venner skjønner jeg mindre av. Det blir jo bare vanskeligere å skrive og lese.
Hydra — June 15, 2009 @ 2:15 pm:
Brev og vekeplanar ungane får med frå skulen er fulle av delingsfeil. Det er uke plan og ferie avvikling og skole tur over heile lina. Eg skuldar på lærarane.
abre — June 15, 2009 @ 2:18 pm:
Hydra:
Trist, rett og slett.
Vel, vi kan ikke forvente at ungene lærer riktig norsk hvis ikke lærerne kan det.
Isbjörn — June 15, 2009 @ 4:37 pm:
Som svensk är det helt otänkligt att acceptera vare sig skriven slang, skriven dialekt, särskrivning eller egentligen stavfel. Men med 10 års erfarenhet från det norska språket i både i yrket och privat blir man till slut bara uppgiven på den hållning som råder. Personligen irriterade jag mig egentligen mest på den korthuggenhet som förskrivs. Man ska dela meningar, och använda så få bisättningar som möjligt, för att gör aspråket lättare att förstå. Men ett korthugget språk är inte mer lättläst. Det flyter inte, och blir därmed oklart eftersom syftningar hela tiden förvirrar bort.
Och särskrvning är svårläst eftersom det blir dubbelt så många ord att läsa. Vi läser ju som regel orden “en bloc”, dvs som en helhet, man känner igen ordet utan att egentligen bokstavera det för sig själv.
abre — June 15, 2009 @ 6:48 pm:
Isbjörn:
Takk for interessant kommentar! Jeg har tidligere hørt at en del utlendinger sliter med norsk på grunn av alle de valgfrie formene. Da gjør det selvsagt ikke saken bedre at det også tas så lett på skrivefeil i mange sammenhenger.
Dette med knapp stil har jeg ikke tenkt over, men jeg er enig med deg i at en slik stil ikke er mer lettlest.
Når det gjelder det å lese «en bloc» har jeg en ukvalifisert teori, nemlig at de som gjør mest særskrivningsfeil leser såpass dårlig at de sliter med akkurat dette. Dersom man leser bokstaver og enkeltord istedenfor blokker av ord og hele setninger, vil kanskje særskriving kunne gjøre det lettere å lese? Samtidig som det da kanskje også blir mindre opplagt hvilke ord som skal være sammensatte?
Men jeg gjetter. Det skulle vært interessant å vite om det finnes forskning på dette. Jeg har gjort et par kjappe søk uten å finne noe.