Jeg så også den artikkelen. Veldig bra at dette kommer fram.

«Jeg mener at det også er viktig å ta denne diskusjonen på “grasrota”. En stor del av opinionsdannelsen foregår nettopp på blogger og i diskusjonsforum tilknyttet nettaviser, og det trengs folk som tar seg tid til å imøtegå disse der de spretter frem.»

Det har du selvsagt helt rett i.

Jeg har lenge vært opptatt av at det må finnes åpne diskusjonsfora med lav terskel for å delta. Men mitt inntrykk av kommentarfeltene i nettavisene er at de er såpass preget av usaklige og kranglete deltakere at de seriøse enten drukner i støyen eller holder seg unna. All ære til deg og andre som forsøker å argumentere i disse foraene.

Bloggene er veldig annerledes. Her er kommentarfeltene stort sett preget av saklighet og god omgangstone. Men kanskje det bli litt vel kameratslig, av og til? Jeg tror ihvertfall at bloggene ennå er noe av en subkultur, der man primært skriver for hverandre. Jeg vet ikke om det er særlig mange ikke-bloggere som leser blogger? Og det inntrykket som skapes av bloggfenomenet i media, er jo at det handler mest om sminke, moter og unge damer som tar bilde av seg selv.

Men, uansett: Blogg/webside-ideen din er kjempebra! Det gjelder bare å få formidlet at den finnes til flere enn de som allerede er en del av bloggmiljøet.

«PS: Antispamløsningen til blogsome.com er horribel!»

Jeg vet. Det er vel på tide jeg kommer meg over på eget domene.

Jeg mener at det også er viktig å ta denne diskusjonen på “grasrota”. En stor del av opinionsdannelsen foregår nettopp på blogger og i diskusjonsforum tilknyttet nettaviser, og det trengs folk som tar seg tid til å imøtegå disse der de spretter frem.

Et stort problem er at det er utrolig tungt arbeid å argumentere mot denne bevegelsen. Det tar 10 sekunder å slenge ut en påstand om at “vaksiner er ikke bevist effektive!” eller “bare 10-20% av legevitenskapen er evidensbasert!”, men kan kreve timesvis med research og side opp og side ned med referanser for å motbevise dem. Folk går lei, ikke bare de som argumenterer, men også mottakerne. Resultatet blir at påstandene får stå uten bestridelse.

Dette ser jeg på som et kjempeproblem, og jeg går derfor svanger med et blogg/websidekonsept hvor jeg har lyst å rekruttere folk med vitenskapsbakgrunn til å skrive korte, saklige, godt refererte tilsvar til de mest vanlige påstandene man møter på debattforum rundt om kring, f.eks. påstander om at legemiddelindustrien er så rik og mektig og styrer hele helsevesenet og forskningsstanden eller at apparatene til RR Rife kan helberede kreft. Men mer om dette forhåpentligvis etterhvert.

PS: Antispamløsningen til blogsome.com er horribel!

Det poenget tenkte jeg ikke på, men jeg tror du har helt rett.

Takk skal du ha. Ja, jeg er heldig med leserne mine. Men det virker som mange i bloggemiljøet er veldig bevisst på disse problemene. Utfordringen er å få formidlet slike ting i massemedia.

Det er veldig viktig at det kommer fram hvor kyniske og ufine enkelte aktører innen alternativmedisin kan være. Men det er nok ikke så mange som har ork til å gå ut i media med slike erfaringer. Og det er dessverre fort gjort at dette bare blir enkeltstående anekdoter som er fort glemt.

Det som virkelig trengs er folkeopplysning: dokumentasjon på hva som ikke virker, statistikk over resultater (og manglende resultater), forklaring av hva placebo er, osv. Men sånt er dårlig nyhetsstoff, og mange vil sikkert synes det er kjedelig å lese. Da er det mer spennende med fantastiske enkelttilfeller.

Man burde i det minste ha offentliggjort lister over behandlere – gjerne kommunevis – som bruker metoder som enten er dokumentert virkningsløse eller som kan være skadelige.

Oppdatering: Jeg måtte fikse litt på linken du oppga, da Blogsome klusset det til. Håper det var greit.

Dermed fokuseres det på det negative inne skolemedisin, og potensiell suksess for “den lille mann” fremheves. Den lille mann blir bra av et alternativ til makta.

Det er også viktig at mediekanaler med stort nedslagsfelt får slike usminkede fremstillinger av både “arbeidsmetoder” og nøktern gjennomgang av realitetene bak “behandlingsmetodene” til “alternativistene”.

Selv om en kan regne med en del positive effekter i noen tilfeller (placebo-effekt som stimuleres vha iscenesetting) er det fortsatt behov for ettertrykkelig opprydding.

Det er vel ikke vanskelig å forestille seg overskriftene i dagbla’ hvis hver 4. medisinforpakning inneholdt noe annet (og til dels farlig) enn innholdsdeklarasjonen.

Sannsynligvis kunne en oppnå bedre “stimulert placebo” innenfor skolemedisinen, men ikke så lenge store deler av befolkningen bombarderes med feilinformasjon.

Cassanders
In Cod we trust