«§2. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.
§4. Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.
§27. Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaa Statskirken.»
Med jevne mellomrom dukker det opp skribenter i avisene som beklager seg over hvor fælt det er at amatører opptrer på nettet i fri dressur. Det er ikke måte på hvor elendige, useriøse og uopplyste nettdebattene er, og det er visst knapt til å holde ut at alminnelige mennesker ytrer seg uten å ha noe viktig å si. Nå er det selvsagt riktig at det er mye begredelig å finne på nettet, men disse kritikerne har gjerne pleid å generalisere nokså kraftig, og enkelte har nærmest avskrevet både blogging og all åpen debatt som verdiløst.
Bloggerne pleier naturligvis å bli litt såre over slik kritikk. Kanskje særlig fordi de mest kategoriske kritikerne ofte uttaler seg om ting de ikke har undersøkt. De har kanskje skummet noen kommentarer på nettavisenes debattsider, og har dermed kommet til at «nettdebatt» = anonyme kranglefanter og halvrasister. Noen av dem har til og med skrytt av at de aldri har lest en blogg, uten at dette har hindret dem i å uttale seg skråsikkert.
Vi som er en del av bloggmiljøet vet jo at enkelte skriver veldig godt, at mye kan være riktig lesverdig, og at kommentatorene nesten utelukkende opptrer saklig. Og så har vi pleid å minne om at avisartiklene ikke er like imponerende bestandig, heller.
Men vi er vel noe inhabile. Og fagfolk er tross alt fagfolk, og redaksjonelle krav høyner jo gjerne kvaliteten. Så de fleste av oss har nok likevel ansett det som noen hakk gjevere å få en kronikk på trykk i en avis – for ikke å snakke om å få utgitt bok – enn å bare skrive i egen blogg.
Men i dag mottok Nina Karin Monsen Fritt Ords pris for sitt «gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt». Det vises til hennes lange karriere som forfatter og samfunnsdebattant, og det nevnes bøker som f.eks. Kunsten å tenke og Kampen om ekteskapet og barnet.
Og da tenker jeg at det jammen ikke er særlig opplagt lenger hvor kvaliteten er å finne. Ikke hvis Monsens kronikker de senere årene, samt utdrag fra nevnte bøker, gir et noenlunde representativt bilde av hennes «reflekterte» argumentasjon. Når dette attpåtil anses som et såpass verdifullt bidrag til den frie debatt at det kvalifiserer til pris, synes jeg det gir håp for den glade amatør.
Så kanskje er det likeså greit å bare skrive så godt man kan i egen blogg, og kanskje bør man gi blaffen i godkjentstempel fra de «profesjonelle»?
Ihvertfall nå, som Monsen har lagt lista?
Ta utskrift og send inn! Vi mener for deg!
Se også:
Folk flest
Fremskritt for forskningen
Politikk og egeninteresse
