Utmerkelse for moralistisk synsing
Nina Karin Monsen har fått Fritt Ord-prisen1. Det er galskap.
Dette trenger jeg ikke begrunne2, siden det er min «intuitive overbevisning».
- Knut Olav Åmås, som forsvarer utdelingen i Aftenposten, får seg til å si at norsk samfunnsdebatt trenger mer moralisme. Jeg går ut fra at han mener folk bør bli tydeligere på hva de står for. Jeg håper ihvertfall det er det han mener.
- Andre har vært grundigere.
Thor — April 17, 2009 @ 5:28 pm:
Hun er på en rar måte litt fascinerende, da. Så selvsikker og rik på ord og meninger - så fattig på rasjonalitet. Hvordan får hun selvbildet til å bestå?
abre — April 17, 2009 @ 5:35 pm:
Det har kanskje noe mer religion å gjøre? Et religiøst fundament kan vel virke rimelig klippefast, vil jeg anta.
Et slikt fundament kan jeg respektere, så lenge man er åpen om forutsetningene, og resonnerer rasjonelt derfra. Men å strø om seg med bastante, ubegrunnede enkeltutsagn er ikke akkurat det jeg forbinder med filosofi.
Bluebird — April 17, 2009 @ 10:09 pm:
Hm…. mumle,mumle, ikke det at jeg akkurat er enig med, eller setter pris på Nina Karin Monsen, men alle som kan få andre til å reagere så sterkt på at de får fritt ords pris er vel egentlig velfortjente mottakere?
abre — April 17, 2009 @ 11:47 pm:
Bluebird:
«alle som kan få andre til å reagere så sterkt på at de får fritt ords pris er vel egentlig velfortjente mottakere?»
Klart det, hvis provokasjon er et kriterium i seg selv. Men det trodde jeg ikke det var.
Ellers kan jeg vel ikke si at jeg egentlig reagerer så sterkt. Jeg prøvde bare å lage et poeng som speiler det jeg oppfatter som mangelfull argumentasjon hos henne.
Strekker — April 18, 2009 @ 3:03 pm:
Jeg vet ikke om det først og fremst er moralismen jeg reagerer på, jeg tror like mye det er debatteknikken. Nina Karin Monsen kaster seg etter mannen ved første anledning, sjikanerer vedkommende, før hun kaster seg rundt og hevder “her er ballen”. Når jeg ser meningene og resonnementene hennes fremstilt utenfor en debattsammenheng, som her, blir jeg mye mindre provosert. Jeg er dypt uenig i mye av det hun presenterer i dette portrettet, men jeg blir ikke like provosert som jeg blir når jeg leser debattinnlegg og kronikker hun har skrevet. Jeg har tross alt snakket med langt mer forstokkede mennesker.
Men, altså - å gi en ytringspris til en person som later til å være ute av stand til å delta i en debatt uten å spore fullstendig av, det er mildt sagt underlig. NKM trekker inn juridiske argumenter som er alt annet enn kurante (at den nye ekteskapsloven har tilbakevirkende kraft - da har hun en ekstremt marginal forståelse av hva som regnes som tilbakevirkning i juridisk forstand. Høyesterett har veldig sjelden, og kun i tilfeller med økonomisk tap, funnet den type lovendringer grunnlovsstridige), anklaget Bjørn Smestad for å rote med fakta - for så å si at han løy om konkubinatparagrafen - og en hel rekke sånne svært kritikkverdige forhold.
Nina Karin Monsen har meninger jeg er svært uenig i, og dét er helt greit. Men hun er også uvederheftig, og det syns jeg er temmelig ugreit. I alle fall for en filosof. Det burde ikke i noe tilfelle kvalifisere henne til Fritt Ord-prisen.
Strekker — April 18, 2009 @ 3:04 pm:
Lenken til portrettet falt ut: Her forteller NKM om meningene sine, utenfor en debattsammenheng.
abre — April 18, 2009 @ 3:18 pm:
Helt enig, Strekker. Det er måten hun argumenterer på som gjør pristildelingen (og filosof-begrepet) problematisk.
Men jeg oppfatter moralisme som typisk å bestå av normative utsagn uten (skikkelig) argumentasjon, så her synes jeg form og innhold glir litt over i hverandre.
Ellers har jeg ingen problemer med at noen får Fritt Ord-pris for å hevde meninger jeg ikke liker. Det måtte være hvis disse meningene går ut på å kneble ytringsfriheten. Det ville være litt selvmotsigende.
Strekker — April 18, 2009 @ 4:02 pm:
Du har rett i at i moralisme glir form og innhold sammen.
Det er jo også interessant at hun skyter seg i begge bena med elefantrifle: Hun hevder at det er en uting at mennesker baserer seg utelukkende på følelser når de tar beslutninger eller tar standpunkt til en sak (hvilket jeg er enig i - det kan være en skrekkelig uting) - samtidig som hun innfører “Gud” som autoritet og kilde til etikk. Men hva er denne “Gud” som NKM referer til? Er han noe hun vet? Eller er han noe hun tror og føler?
abre — April 18, 2009 @ 4:26 pm:
Tja, Gud er vel absolutt sannhet? Så hva skal man da med filosofi?
OK, det er litt flåsete. Jeg ser at det går an å bygge en skikkelig etikk med utgangspunkt i gudstro, som også gir mening overfor ikke-troende. Det går an å begrense troen til et sett av grunnleggende verdier som man til og med kan ha til felles med ikke-troende. Noen slike verdier må man forutsette uansett, og disse vil vel gjerne være basert på nettopp følelser. Men så må man bruke logikk derfra, og være klar og konsekvent. Og selvsagt ikke la følelsene bestemme i enkeltsaker.
Men jeg finner ikke noe slikt sammenhengende system i det NKM skriver. Det virker mer som hun tror på absolutter i den enkelte konkrete sak, og at dette er så selvsagt for henne at det ikke trenger noen forklaring. Og da kan man lure på hvor det blir av filosofien.
Og i denne finner jeg bare følelser.
Zahg — April 18, 2009 @ 10:40 pm:
For et par måneder siden hørte jeg henne på radio. Da argumenterte hun for sitt syn i denne saken. Kronargumentet hennes lot til å være at den nye loven ‘vanhelliget’ hennes eget ekteskap eller — på et vis som jeg ikke helt forsto — gjorde detugyldig?
En interessant argumentasjon. Har for øvrig alltid hatt glede av å høre/lese uttalelsene hennes — det er mye god underholdning i moralister med middelalderske meninger.
abre — April 19, 2009 @ 2:12 am:
Zahg:
Ja, jeg har sett at hun hevder dette, og jeg skjønner like lite som deg. Hvis man regner ekteskapet som noe hellig, skulle man jo tro at det var noe mer robust, og ihvertfall at det var hevet over juss.
Heidi — April 19, 2009 @ 9:17 pm:
Jeg savner mer moralisme i våre moralrelativistiske dager, må jeg si. Selv om jeg jo ikke er enig med Monsen i alt mulig liker jeg når folk som helt ærlig og oppriktig taler mot det de mener er galt.
abre — April 19, 2009 @ 9:42 pm:
Heidi:
«Selv om jeg jo ikke er enig med Monsen i alt mulig liker jeg når folk som helt ærlig og oppriktig taler mot det de mener er galt.»
Det gjør jeg også. Folk bør være tydelig på verdiene sine.
Men jeg mener at moralisme er noe annet enn moral. En moralist er ikke bare tydelig på egne verdier, han prøver også å gjøre sin egen moral gjeldende overfor andre mennesker, selv når deres handlinger ikke går ut over andre. En moralist sier ikke bare klart fra hva han mener er riktig og galt, men mangler respekt og forståelse for at andre kan se ting anderledes, og opptrer fordømmende. Jeg forbinder også moralisme med det å anse sine egne oppfatninger som selvsagte og hevet over noen begrunnelse som gir mening for meningsmotstandere. I stedet viser man gjerne til «gud», hva som er «naturlig», «anstendig», osv.
Heidi — April 19, 2009 @ 9:54 pm:
Jo, du har nok rett i at det er en forskjell mellom moral og moralisme. Nå har jeg blitt kalt for moralist en del ganger ifb. dyrerettighetsdebatter, så jeg har egentlig utviklet en liten forkjærlighet for ordet. Men jeg ser at det kan trekkes en linje mellom moral og moralisme når det gjelder om ulike handlinger går ut over andre eller ikke. Samtidig er jo det også et definisjonsspørsmål, og det er ikke alle som er enige i at det finnes moralsk nøytrale handlinger, men jeg er ikke blant dem.
Kris — April 28, 2009 @ 5:27 pm:
abre, jeg synes du er i litt tidlig sommermodus?
abre — April 28, 2009 @ 5:56 pm:
Javel?
Kris — April 28, 2009 @ 6:47 pm:
ikke i fht til kari monsen, altså. Men antall “kjappe” innlegg på rappen, og tekst, er krympet siden ferien
abre — April 28, 2009 @ 7:33 pm:
Sommeren er nok et stykke unna på mine kanter, så jeg kan ikke skylde på den.
De lengre tekstene ligger og venter på overskudd og bedre tid. Ellers trenger jeg å trene litt på å fatte meg i korthet. Så noe er da kjekt med Monsen.