Vi får håpe det, og at det i såfall hjelper. Jeg lurer virkelig på hvordan disse politikerne tenker. Lovforslaget er en skandale i seg selv, men hvis det nå i tillegg viser seg at dette er et resultat av maktdemonstrasjon og symbolpolitikk fra Senterpartiets side …!

Vel, jeg tror jeg stopper der. Jeg har jo tross alt oppfordret til å unngå kjeftbruk og stygt språk i kommentarfeltet.

«Men jeg lurer på om alle muslimer ville godta dette skillet.»

Helt sikkert ikke. Men samfunnet bør være sekulært, og alle religiøse grupper bør behandles likt. Mener jeg. At muslimene mener noe helt annet er nok en av grunnene til at dette har blitt et tema.

Men jeg er også overrasket over at initiativet kommer fra personlig kristne. De holdningene jeg leser ut av lovforslaget er noe jeg vanligvis forbinder med kulturrelativisme og generell holdningsløshet.

Men jeg lurer på om alle muslimer ville godta dette skillet. For ifølge islam er egentlig alle mennesker muslimer, når de blir født.
Antar det er lettere for oss som er oppvokst med norsk omvendelsespietisme og vekten på det personlige valg, å gjøre dette skillet. Men dermed er det også litt av et paradoks at det er såkalt personlig kristne fra Senterpartiet som vil ha dette lovforbudet.

Takk!

Fjordfitte:

Vær forsiktig! Senterparti-velgerne kan blir lei seg!

Det er bare fint at du påpeker dette. For det er klart at det kan føles sårende når noen latterliggjør det som er svært viktig for en. Det forstår jeg godt; jeg har opplevd det selv. Og jeg mener absolutt ikke at det er greit å såre folk med vilje. Man bør opptre ordentlig, selv når man blir provosert av folks meninger.

Men det å hevde seg såret er også et maktmiddel. Det kan brukes til å stoppe kjeften på folk. Og det finnes saker, mener jeg, som er viktigere enn det folk måtte føle for ideene sine. Det kan til og med hende at disse følelsene er en del av det problemet som bør diskuteres.

Og så er jo offentlige ytringer noe annet enn samtaler ansikt-til-ansikt. Det virker mindre rimelig å ta f.eks. religiøs kritikk personlig når man leser den i avisen enn om den blir rettet mot en selv i en opphetet diskusjon.

Når man ytrer seg offentlig om ideer er det verken mulig eller ønskelig å ta hensyn
til alle mulige reaksjoner, og man kan ihvertfall ikke la de mest følsomme legge lista. Det vil nå engang være sånn at man risikerer å bli støtt av andres uttalelser i offentligheten. Og da mener jeg det er en god ting at de som er uvant med dette, venner seg til det.

Men hva som er greit og ikke greit er et helt annet spørsmål enn hva som skal være lov. Hvis folkeskikk lovreguleres blir folk enda mindre i stand til å gjøre slike vurderinger selv.

Hilsen
1. Republikaner
og
2. Svaksynt

Grensen mellom å gjøre narr av ideer, til at det kan OPPFATTES som et personlig angrep, trenger ikke å være så lang.
Og meninger, helt ned til ens kjerneverdier, henger nært sammen med identitet. Altså hvem man “er”, eller ønsker å være.
Derfor har jeg forståelse for at det å bli kritisert for ens verdier og holdninger, ikke alltid er så lett å holde på distanse.
Verdier er noe man lærer eller tross alt aktivt VELGER (som med livssyn og andre ting)- og derfor kan det være tøffere å bli konfrontert med.

Men du har helt rett, ikke misforstå meg (og jeg så den aktuelle diskusjonen