Markedet er ei luremus!
Jeg tror Markedet er snurt på meg. Hun har antakelig fått med seg at jeg har snakket stygt om henne, og så skal hun ta igjen.
Ja, dere vet jo hvordan hun kan være. Billig og forførerisk i det ene øyeblikket, retthaversk og skånselløs i det neste.
– Han der, har nok Markedet tenkt, han der skal sannelig få akkurat det han ber om! Tenk å påstå at jeg er utilstrekkelig! At mekanismene mine ikke kan tilfredsstille alle? Nei, han skal få. Eller rettere sagt: han skal ikke få …
Jeg er stort sett en nokså illojal forbruker, men noen favoritter har jeg likevel hatt. På 80-tallet fikk jeg f.eks. sansen for en brus som het Coco Bahia. Den forsvant dessverre ut av salg etter kort tid. Noen år senere begynte jeg å kjøpe en type knekkebrød med sesamfrø, som jeg etter hvert likte veldig godt. Dermed ble det borte, det også. Og så var det Tromi Jegerøl, som jeg pleide å kjøpe i studietida. Kjipe plastflasker, men godt øl. Det varte ikke lenge, så var Tromi ute av business.
Såpe er noe jeg vanligvis er helt likegyldig til når det gjelder merke og type. Men så oppdaget jeg en som jeg faktisk syntes duftet bedre enn de andre, og begynte å kjøpe den fast. Tror du ikke Markedet fikk med seg det også? Vekk med den!
Det siste er at beef-burgerne har forsvunnet fra hyllene, ihvertfall på mine kanter.
Jeg tror rett og slett hun er litt full av faen. For når hun ikke fjerner varene, forandrer hun dem. Blå Castello blåskimmelost, f.eks, kommer nå i plundrete små «porsjonspakninger». For å plage meg, går jeg ut fra. Og hva i himmelens navn er meningen med eggekartonger av plast?
Men jeg skjønner et hint. Så nå holder jeg meg til det jeg kan: velge på måfå, overse alle priser, og gi etter for irrasjonelle innfall. Jeg plystrer og ser i luften, og later som Markedet ikke finnes. Så legger hun kanskje ikke merke til meg heller.
Tilbud og etterspørsel, my ass!
Lothiane — November 16, 2008 @ 12:48 pm:
Åh, det har skjedd meg flere ganger og! sympati Det er skikkelig dårlig gjort, men viser vel at man helst ikke skal feste seg for godt til noe (eller noen?) man liker bedre enn noen annen.
Det var en cola som kom for en tid tilbake. Ingen likte den, men jeg syntes den var kjempegod. Borte vekk etter kort tid. Nå har jeg glemt navnet, men det er sikkert bare fortrenging fordi det føltes så traumatisk.
Iskwew — November 16, 2008 @ 12:57 pm:
Skikkelig kjipt, ja. Min erfaring er at det gjerne skyldes kjedebutikkers ønske om å ensrette forbrukerne. Det gjør ting enklere for dem. Og teitere for oss.
abre — November 16, 2008 @ 1:00 pm:
Hei, Lothiane!
Var det den med vanilje? Den smakte jeg aldri på, så det var heldigvis ikke min skyld at den forsvant. Godt å vite!
abre — November 16, 2008 @ 1:11 pm:
Iskwew:
Nå er ikke økonomi min sterkeste side (hvilket kanskje går fram av postingen), men spøk til side:
Jeg leste et sted noe om psykologien bak at alle tilbyderne i et marked løper etter det samme gjennomsnittssegmentet. Dette kan visst også brukes til å forklare at politiske partier blir nokså like i praksis.
Det overrasker meg likevel dersom denne taktikken gir best lønnsomhet for alle på lengre sikt, ihvertfall i noen markeder. Ta f.eks. TV-kanalene og avisene. Jeg ville trodd at alle ville tjene på at man spesialiserer seg på hver sine segmenter. Er de norske markedene rett og slett for små til at nisjer er lønnsomme?
Eller er det bare, som du antyder, at “det enkleste er det beste”? At man velger å kjøre safe?
vaarloek — November 17, 2008 @ 10:15 am:
haha! saann gaar det naar du skal proeve aa vaere saa “spesiell”
abre — November 17, 2008 @ 2:48 pm:
Det var sånn jeg oppdaget at jeg var spesiell.
Weinberg — November 18, 2008 @ 10:50 pm:
Er du sikker på at hun ikke egentlig er litt forelsket i deg? Mixed signals og alt det der. Slikt menn ikke forstår.
Angående dette med spesialisering: kapitalen trekkes jo i utgangspunktet mot der hvor profittmulighetene er høyest og det er jo blant de store massene. Ved en økning i markedsstørrelsen kan du få økt tilbud av varer som tilfredsstiller massene og redusert tilbud til et mindretall med sterkere preferanser enn gjennomsnittforbrukeren. Nisjeprodukter finnes jo innenfor de fleste områder, det er ikke grenser for hva du får dersom du bestiller den største kanalpakken, går i den største aviskiosken eller handler i det største super-/hypermarkedet. For Rema, som derimot skal konkurrere aggressivt på pris, er det jo om å gjøre å kutte tilbudet til beinet.
Det finnes forresten teori som sier at når markedet blir større, kan enkelte produkter forsvinne. En økning av markedsstørrelsen kan føre til at et nytt produkt blir lønnsomt og dermed gjør et tidligere monopolprodukt lønnsomt.
abre — November 18, 2008 @ 11:00 pm:
Weinberg:
«Er du sikker på at hun ikke egentlig er litt forelsket i deg? Mixed signals og alt det der. Slikt menn ikke forstår.»
Slett ikke umulig, selvsagt. Vel, nå spiller jeg “hard to get”, så får vi se hvordan det går.
Ellers tusen takk for interessante momenter! Dette må jeg lære meg, hvis jeg skal bli klok på den mystiske damen.
Weinberg — November 20, 2008 @ 12:04 am:
Utfordringen blir selvsagt å holde masken. En skal stå tidlig opp om morgenen for å lure markedet. Litt som med de gode kvinnene, antageligvis.
Forresten skal det siste ordet i den første kommentaren min være “ulønnsomt.”
abre — November 20, 2008 @ 1:15 pm:
«Forresten skal det siste ordet i den første kommentaren min være “ulønnsomt.”»
Det ante meg. Så større marked gir grunnlag for større mangfold som igjen går utover produkter som bare er lønnsomme når salgsvolumet er stort? Eller noe sånt?
Weinberg — November 21, 2008 @ 12:35 am:
Det er én hypotese du kan konstruere. Det høres selvsagt litt kontraintuitivt ut, men økonomi er gjerne det. Det gjelder ikke nødvendigvis at salgsvolumet må være stort, det kan være at de bare trenger monopolmakt. Økt konkurranse bidrar jo i de fleste tilfeller til lavere priser.
Det jeg tenkte på er at du i utgangspunktet har en produsent på markedet med monopolmakt og som har et dekningsbidrag (inntekter fratrukket variable kostnader) som er litt større enn de faste kostnadene. På den andre siden har du en potensiell konkurrent som har lavere faste kostnader og som kan tenke seg inn i det samme markedet, men det svarer seg ikke fordi markedet er for lite. Si så at en eller annen handelshindring lettes slik at markedets størrelse øker og at det derved blir lønnsomt for denne andre produsenten å komme inn i markedet. Denne vil i tillegg til de nye kundene stjele markedsandeler fra den opprinnelige monopolisten og avhengig av graden kan effekten bli så stor at de faste kostnadene overstiger dennes dekningsbidrag, noe som unektelig fører til at den vil måtte trekke seg fra markedet.
abre — November 21, 2008 @ 12:45 am:
Skjønner! Det var noe sånt jeg prøvde å sette ord på. Tenkte vel at stort volum var en forutsetning for lønnsomhet dersom de faste kostnadene var høye.
Men det ble klarere nå. Takk for fin forklaring!
Krissy — November 24, 2008 @ 10:28 pm:
Jeg fikk smaken på trøndersodd i studietida. Og ingefærøl (som er kryddersmaket brus). Heldigvis for meg fikk de dette i resten av landet og. Gjennom rema 1000, som jo forsåvidt er trøndersk kjede i opprinnelse.
Så skjer det som alltid må skje… Poor me, derfor må jeg ta med meg lagre hver gang jeg tar turen til nord.
Og selvsagt må jeg stappe det i kofferten som sendes med bånd, ellers stopper de meg i luka når jeg kommer inn med 1,5 liters flasker, med de angivelig tar for å være biokjemisk stoff. Itj lætt det derr, nej..
Når det gjelder det med kvantum per kjøper så ligger det noe der. Når fattern får øyne for et nytt produkt han liker, hiver han innpå i handlekorga. puttsann 20 ekstrapakker der.. og gullbrød. En gratis smaksprøve kan med andre ord gi stor gevinst for produktselgerne på sikt.. ;-/
abre — November 24, 2008 @ 11:27 pm:
Her på Helgeland har de ingefærøl, ihvertfall. Og jeg tror da jeg har sett trøndersodd også. Men jeg husker aldri hva slags kjede som har hva.
Krissy — December 1, 2008 @ 2:52 pm:
Jeg har utfordret Kamikaze, og nå utfordrer jeg også deg:
En post med tittel: “Hva er vellykkethet?”
Up for the challenge?
abre — December 1, 2008 @ 3:26 pm:
Hmm. Lover ingenting, ihvertfall.
Bare sånn cirka en fjerdedel av det jeg begynner på havner i bloggen, og jeg har ei lang liste med egne ideer.
Men “vellykkethet”? Jo, det setter fantasien i sving. Vi får se. Takk for utfordring, uansett.