Floken i nettet

Statsviter og forfatter Steingrímur Njálsson hevder i en kronikk i Dagbladet at finanskrisen til dels kan forklares ved mannsdominans. Fordi, som han sier, «selvhevdelse og rå personkonkurranse ofte er sentrale verdier i svært mannsdominerte miljøer». Han viser til menns «erobringstrang» og konkurranse mann-mot-mann som forklaringer på at ting gikk som de gikk.

Siden det skrives en del om feminisme og kjønnsroller (igjen) på bloggene for tida, har jeg lyst til å bruke dette eksemplet til å påpeke det jeg mener er en logisk feilslutning som gjerne dukker opp kjønnsrolledebatter.

Først: Jeg tror også at de egenskapene Njálsson nevner er vanligere blant menn enn blant kvinner. Ja, antakelig mye vanligere. I hvilken grad denne forskjellen skal tilskrives henholdsvis kultur og biologi, vil jeg ikke spekulere i. Jeg er åpen for begge deler.

Jeg er imidlertid fryktelig uenig i at kjønn dermed kan betraktes som årsaksforklaring til at finansmarkedet ser ut som det gjør.

For finansverdenen er rå. Den er ekstremt konkurransepreget. Den er basert på kortsiktig profitt. Dette er markedets natur, og kanskje i særdeleshet børs og finans.

Jeg mener altså at dette er egenskaper ved systemet som sådan, ikke et resultat av aktørenes kjønn eller personlige egenskaper. Og i såfall blir det feil å hevde at finansmarkedet er en macho-kultur fordi det er mest menn som jobber der. Det er snarere slik at denne typen menn trekkes til dette markedet fordi det er som det er. Mens kvinner stort sett holder seg unna av samme grunn.

Samtidig er det slik at kravene som ligger i systemet fremelsker disse egenskapene hos dem som allerede er en del av det.

Med andre ord: Det hjelper ikke med flere kvinner.

Se også: Kvotekvinner og ignorerte individer

Jeg tror Markedet er snurt på meg. Hun har antakelig fått med seg at jeg har snakket stygt om henne, og så skal hun ta igjen.

Ja, dere vet jo hvordan hun kan være. Billig og forførerisk i det ene øyeblikket, retthaversk og skånselløs i det neste.

– Han der, har nok Markedet tenkt, han der skal sannelig få akkurat det han ber om! Tenk å påstå at jeg er utilstrekkelig! At mekanismene mine ikke kan tilfredsstille alle? Nei, han skal få. Eller rettere sagt: han skal ikke få …

Jeg er stort sett en nokså illojal forbruker, men noen favoritter har jeg likevel hatt. På 80-tallet fikk jeg f.eks. sansen for en brus som het Coco Bahia. Den forsvant dessverre ut av salg etter kort tid. Noen år senere begynte jeg å kjøpe en type knekkebrød med sesamfrø, som jeg etter hvert likte veldig godt. Dermed ble det borte, det også. Og så var det Tromi Jegerøl, som jeg pleide å kjøpe i studietida. Kjipe plastflasker, men godt øl. Det varte ikke lenge, så var Tromi ute av business.

Såpe er noe jeg vanligvis er helt likegyldig til når det gjelder merke og type. Men så oppdaget jeg en som jeg faktisk syntes duftet bedre enn de andre, og begynte å kjøpe den fast. Tror du ikke Markedet fikk med seg det også? Vekk med den!

Det siste er at beef-burgerne har forsvunnet fra hyllene, ihvertfall på mine kanter.

Jeg tror rett og slett hun er litt full av faen. For når hun ikke fjerner varene, forandrer hun dem. Blå Castello blåskimmelost, f.eks, kommer nå i plundrete små «porsjonspakninger». For å plage meg, går jeg ut fra. Og hva i himmelens navn er meningen med eggekartonger av plast?

Men jeg skjønner et hint. Så nå holder jeg meg til det jeg kan: velge på måfå, overse alle priser, og gi etter for irrasjonelle innfall. Jeg plystrer og ser i luften, og later som Markedet ikke finnes. Så legger hun kanskje ikke merke til meg heller.

Tilbud og etterspørsel, my ass!

Jeg liker å skrive. Som så mange andre bloggere, har jeg nok en liten forfatter i magen. Eller skribent. Eller … ja, hva skal man egentlig våge å kalle det? Det er kanskje ikke så viktig? Det viktigste er å få skrive, og bli lest av noen som bryr seg.

Så takk og pris for blogg. Det er en god ting at alle vi skrivesugne som kanskje aldri får noe med et forlag å gjøre, likevel har et sted å få utløp for våre tilbøyeligheter. Så slipper vi å gå til grunne, og havne i reklamebransjen.

Man kan jo likevel ha som mål – eller ihvertfall som drøm – å få utgitt et eller annet en gang, men det er heldigvis ikke noen forutsetning for at det skal være meningsfullt å skrive. Jeg synes at det å formulere tanker til tekst, og merke at jeg blir stadig flinkere til det, er stas i seg selv.

Jeg har prøvd å skrive fiksjon, men så snart det blir litt omfattende pleier det å gå i stå. Det er gøy å begynne, men ikke fullt så gøy å fullføre hvis man ikke virkelig har troen på det man gjør. Jeg er ikke god nok. Ingen kommer jo til å lese det. Er det egentlig noen vits? Tenker jeg. Selvkritikken tar knekken på kreativiteten, og så blir det ikke noe av.

Helst burde man kunne kaste hemningene, så man får produsert, og så kan man heller være kritisk etterpå. Men det er ikke lett. Det krever trening, det også.

Så jeg meldte meg på NaNoWriMo. Skriv ei bok på 30 dager!

Umulig, sier du? Jo, men det får lov til å være ei ordentlig dårlig bok. Det er helt i orden. Det er faktisk forventet. Og dermed fjerner man litt av sitt eget forventningspress. Her er det i stedet tidspress som gjelder; det skal tvinge en forbi alle sperrer, slik at man får ferdig et utkast. Så kan man heller jobbe videre med det en annen gang. Eller ikke. Det er ikke viktig, hovedsaken er å få det gjort. Eller som min gode email-buddy Philip Pullman sier om sin første roman: «It was a terrible novel, but I finished it.»

Jeg er nå på niende døgnet, og har skrevet drøyt 14 000 ord av minimum 50 000 totalt. Jeg aner ikke om jeg kommer i mål, men jeg skal prøve så godt jeg kan. I verste fall ender jeg opp med å bli kurert for alle ambisjoner, men det er i såfall også lærdom.

Flere andre bloggere er med. Jeg vet om Avil, Virrvarr, Elisabeth Iskrem og Sigurd.

Oppdatering: Jeg kom i mål!

Som de fleste bloggere har erfart, får man en del besøk av folk som har søkt etter de merkeligste ting. Disse søkene har jeg tatt vare på. Jeg har det med å samle på gammelt rask, i tilfelle det kanskje kan brukes til noe.

Så her er litt resirkulering. Med unntak av tegnsetting og kursivering er hver enkelt linje nedenfor (inkludert titlene) identisk med søk som har ført noen til Floken:

Språk, liksom Språket endrer seg:     Nakene kjendiser     Fot spor     Vold statestikk     Dårlig onde     Grammatikk-geek … Språket mitt! Er vi i de siste tider?	Vanskelige spørsmål om kristendommen Kan man velge sin tro? Velger man å tro på gud? Det står i bibelen Den svarte bibelen! Hva er bevisste handlinger? Hva er ansvar? Det gode og det onde – de kristnes dilemma! Religion, angst og ufrihet …
Kulturelle briller Utlendinger respekterer ikke nordmenn Utlendinger sier at nordmenn er kalde Er nordmenn kalde? Nordmenn er kalde! Nordmenn er uhøflige! Nordmenn liker ikke utlendinger!
Sex i Mo i Rana Nord-Norge, der gutter blir menn! Dansbandmusikk, bomull i øra Jakt etter lykken Kåte damer Elske i sneen, dyd av nødvendighet! Spontan prosess … iskald!	Alpha Male Dress og slips, dødt ansikt Pust rolig ut og inn, sånn ja … Egoismens filosofi:     Fri vilje!     Fremskritt!     Lønnsomhet! Lage en pen portefølje Etikk, hva er det? Årsak, virkning, lov, gud!
	Arbeiderromantikk Bøte garn, rense takrenne, løfte tungt … Arbeide i sitt ansikts sved! Gi meg de brennende sjeler! Folkedypet! Hvorfor pynte seg? Skrik høyest, bli hørt! A-endelser! Hva er galt med 10% inflasjon?