Tilstanden er stabil
– Hvordan føler du deg?
– Tja … som før, egentlig.
– Vi tror faren er over.
– Sikkert?
– Så godt som.
– Takk og lov! Det så stygt ut noen år.
– Det er over nå. Glem det.
– Den ene etter den andre falt fra …
– Du har vært heldig.
– De sluttet å spille og leke … de fikk barn og svigerfamilie, plen og porselensservise …
– Glem det! Du er førtifem. Når du ikke har blitt voksen til nå, blir du det aldri.
frr — October 9, 2008 @ 12:08 pm:
Livets gang, til å le, - eller gråte
Krissy — October 10, 2008 @ 11:08 am:
Vanskelig å kommentere deg av og til
Men ta det som et positivt tegn.
abre — October 10, 2008 @ 12:22 pm:
Det er vanskelig å svare også, så det er jo bare rett og rimelig.
Krissy — October 14, 2008 @ 9:54 am:
Det er jo ingen motsetning mellom det ene eller det andre, ville jeg si. Jeg trodde tvert om at barn var med på å holde en evigung, jeg!
Man kan godt være voksen, men likevel barnlig. Jeg mener du er det siste, og det er en bra ting.
abre — October 14, 2008 @ 8:07 pm:
Krissy:
«Det er jo ingen motsetning mellom det ene eller det andre, ville jeg si. Jeg trodde tvert om at barn var med på å holde en evigung, jeg!»
Ja, man trenger selvsagt ikke bli kjedelig bare fordi man får barn. Og man trenger slett ikke ha familie å skylde på, for å bli det. Men jeg synes det virker som det er en viss sammenheng.
Å bli voksen i positiv forstand er å lære å ta ansvar for seg selv og sine handlinger. Men det er et stykke derfra til å begynne å tenke at viktig = nyttig. Og at tull og tøys er … ja, tøys.
For det skjer et eller annet med en del mennesker på et visst tidspunkt. Om ikke før, så ihvertfall når de stifter familie. De får nok med familie og jobb (eller bare jobb), selv om de kan ha nok av tid til overs. Noen slutter nesten å opptre som individer; de er alltid par eller familie. Mange slutter mer eller mindre å gjøre noe sammen med andre hvis det ikke involverer familie eller jobb. Noen trenger barna som unnskyldning for å ha et sosialt liv. Musikkinstrumenter blir solgt eller gjemmes bort i en bod. Stereo og platesamling havner på kvisten fordi smårollingen kan ødelegge det, og siden kommer det aldri på plass igjen. Men bil og hus og inventar blir viktig. Og bøker får stå framme hvis de ser pene ut i hylla. En del slutter å gå på kino og konserter, og foretrekker lørdagsunderholdningen på TV. Mange slutter å gå på byen, og går i steden i familieselskap. Osv.
Det er forståelig, alt sammen, men det er like trist å være vitne til hver gang.
«Man kan godt være voksen, men likevel barnlig. Jeg mener du er det siste, og det er en bra ting.»
Takk, jeg prøver.
Sus Scrofa — October 17, 2008 @ 11:43 am:
Jeg har et porselensservice du kan få, hvis du ønsker å smake litt på livet på den andre siden. Det er mer eller mindre ubrukt siden eksen etterlot det en gang for ti år siden.
Sus Scrofa — October 17, 2008 @ 11:47 am:
(Du har forresten dårlig innflytelse på meg, jeg kopierer endog skrivefeil fra deg
)
abre — October 17, 2008 @ 11:54 am:
Oppsann! Takk for korrekturservice.
Har tillatt meg å rette det i postingen. En ting er å være barnslig, men sånt kan man jo ikke ha noe av.
Ellers skal du ha takk for tilbudet. Jeg skal tenke på saken. Kanskje du vil bytte i et overskuddslager kaffekrus som jeg har stående av samme grunn?