«Bare tapere blir lærere, sier fattern»
Det er opplest og vedtatt at den norske skolen er for dårlig. Jeg er helt enig, og har pleid å terpe på det selv. For det er mye som bør rettes på.
Men når så dette er slått fast, om og om igjen, burde vi kanskje heller fokusere på mulighetene til å gjøre ting bedre? En del av den politiske debatten om skolen ser ut til å handle mest om å idiotforklare sine motstandere, og score billige poeng. Da blir det naturligvis viktig å gjenta elendighetsbeskrivelsene ofte. Men dette er neppe konstruktivt. Tvert om.
For det første hjelper det neppe på rekrutteringen til læreryrket når skolen hele tida svartmales eller latterliggjøres i offentlig debatt. Dessuten tror jeg det gjør noe med både lærere og elever når de stadig får høre at alt blir bare verre og verre. Motløshet er et dårlig utgangspunkt for forbedringer.
For øvrig har foreldre og elever også et ansvar. Det blir veldig lettvint å fraskrive seg dette når det er sosialt akseptert å skylde på «den håpløse læreren» og «dagens elendige skole».
Framfor alt må vi unngå å overføre de negative holdningene til barna. De fleste barn begynner på skolen med lærelyst og pågangsmot. En god skole er en som tar vare på denne innstillingen. Det oppnår vi ikke ved å framstille skolen som et håpløst prosjekt i barnas påhør.
Det har vært nevnt som en viktig faktor at respekten for læreren må gjenopprettes. Og at vi trenger mer disiplin. Begge deler starter faktisk hjemme. Hva sier du om skolen ved frokostbordet?
SerendipityCat — August 26, 2008 @ 12:42 pm:
Det er trist når foreldre snakker negativt om lærere og skolen til sine barn, klart det etablerer holdninger og påvirker lysten til et skole-relatert yrkesvalg.
abre — August 26, 2008 @ 6:45 pm:
Helt klart. Det påvirker nok både lærelyst og -evne generelt, vil jeg tro.
Pluss at slike elever gjerne virker forstyrrende på både klassekamerater og lærere. Det blir en ond sirkel.
Sus Scrofa — August 28, 2008 @ 3:07 pm:
Jeg tror dette problemet er veldig sammensatt. Ta bare rekrutteringen:
Hva sier folk om skolen hjemme ved middagsbordet?, spør du. Vel, hva sier folk om de unge, da? Sprer man en negativ holdning om skolen, så vil ikke folk jobbe der — men sprer man en negativ holdning om de unge, vil da folk jobbe med dem?
(I en parentes bemerket: jeg er ingen tilhenger av å skjønnmale for å rekruttere, men jeg begynner å få det inntrykket at alle vil ha småbarn og ingen vil ha ungdom.)
Folk har fått flere reelle valgmuligheter til å studere. Læreryrket møter en rekrutteringskonkurranse det ikke hadde for førti år siden. Ta realfag som eksempel, der det klages over at den faglig sterke realfagslektoren er i ferd med å dø av alderdom: er det noe rart, når også teoretiske realfagskandidater (og ikke bare (siv.-)ingeniører) siden syttitallet har blitt støvsugd av nye næringer, først olje og i de senere år IT og for den saks skyld finans?
Individualisme. Folk har ikke bare fått flere valgmuligheter, de vil i større grad utnytte valgmulighetene til å studere hva de vil, i stedet for å rette seg inn mot trygg karriere. Et gode i seg selv, men forsterker konkurransen for den trygge arbeidsplassen.
Yrkesrekruttering er ikke gjort i en håndvending. Det krever mer enn et kortvarig IT-krakk før realistene vender nesa i retning kateteret. Og inntil videre kan man selvsagt klage over at lærerne er for få og for dårlige, men de blir ikke flere av at man siler kraftigere, og de blir ikke bedre av at man oppretter flere stillinger.
abre — August 28, 2008 @ 4:12 pm:
Sus Scrofa:
Jeg er helt enig i dine punkter. Når det gjelder rekrutteringen til læreryrket er nok årsakene du nevner de viktigste. Dette er blant de ting jeg sikter til som bør rettes på.
Her ønsket jeg bare å få fram et tilleggspoeng som det er fort gjort å glemme, nemlig at vi kan gjøre situasjonen enda verre ved å svartmale for mye. Spesielt når dette gjøres overfor barna.
Du er særlig inne på et viktig poeng ved at det er en motsetning mellom å få flere eller bedre lærere. Skal man få til begge deler krever det at man gjør læreryrket konkurransedyktig i forhold til andre yrkesgrupper. Dette har selvsagt først og fremst med lønn å gjøre, men anseelse er også viktig, og det avhenger blant annet av de holdninger vi gir uttrykk for til daglig.
Ellers beklager jeg surret med punktlister i kommentarer. Dette skyldes delvis at ren tekst i noen tilfeller konverteres til html (Blogsomes feil), og delvis særdeles uoversiktlige stylesheets (min feil). Har prøvd å rydde litt.
Jeg tok meg den frihet å slette din teste-kommentar, da jeg tror problemet nå er borte. Håper det er greit.
Binka — August 29, 2008 @ 8:56 am:
Det er en ting å ha negative holdninger og fokusere på dem, men det er en annen å bagatellisere et problem ved hjelp av god holdning. Det vil bli å skyve det under teppet. Undertrykkede problemer vil alltid komme opp igjen, sansynligvis tilbake på oss selv.
Jeg er enig i at den politiske debatten aller mest dreier seg om billig skittslenging. Slik som det er nå er det om og gjøre å bevise for feil den andre tar, istedet for å forklare sitt syn og stole på at man selv har den beste løsningen. Den politiske debatten er blitt et problem i seg selv. Jeg har derfor tro på at skolen må sette seg i respekt på egen hånd. Det er kanskje en drøm, men om vi skal gjøre det om til en politisk sak vil det fortsette å være et problem.
Skole og undervisning er viktig og fabelaktig fantastisk! Lærerne må synge dette ut, ha selvironi, plante beina i bakken og starte å få elevene med seg!
Sus Scrofa — August 29, 2008 @ 9:36 am:
Lønn er jo forsøkt, og det til gangs. Trond Giske sørget for at lærerne på to år gikk opp 50 000 i årslønn. Det er nå så lenge siden at de som leste denne nyheten mens de vurderte studievei, nå er ferdige lærere hvis de valgte den veien — finnes det noen studier på om dette hjalp?
abre — August 29, 2008 @ 9:47 am:
Binka:
Vi skal selvsagt ikke bagatellisere eller skyve problemer under teppet. Man kan ikke rette på problemer som man ikke tør å snakke om.
Men det er mange måter å beskrive et problem på, og noen gjør mer skade enn gagn. Politisk skittkasting er ett eksempel. Forakt for lærerstanden er en annen.
Du har nok rett i at skolen også må bidra til å forbedre ting selv, og ikke bare skylde på omverdenen. Det har vært hevdet at læreren må gjøre seg fortjent til respekt, og jeg er til dels med på tankegangen så lenge vi snakker om respekt fra voksne.
Når det gjelder barn, derimot, er det annerledes. Der gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen slik den er. Dvs, vi må gi barna de holdningene de trenger for at de skal lære best mulig, og ikke utgjøre et tilleggsproblem for sine medelever.
Jeg tror nemlig at foreldrene også spiller en viktig rolle i dette. Jeg vet f.eks. at mange lærere bruker en stor del av arbeidsdagen til å være sosialarbeidere for barn som ikke har fått verken trygghet eller “alminnelig folkeskikk” hjemmefra. Det blir altfor enkelt å bare skylde på dårlige lærere.
abre — August 29, 2008 @ 9:58 am:
Sus Scrofa:
Jeg kjenner ikke til noen evaluering av lønnsøkningen du nevner.
Jeg tror ikke lønn alene kan snu denne utviklingen. Men man kan ikke utfra det konkludere at det ikke har noe å si. Hvis man som nyutdannet realist kan tjene 100 – 150 tusen mer i en alminnelig ingeniørstilling enn som lærer, skal man være særdeles idealistisk for å velge det siste. Og idealister er utmerket, men det er ikke mange nok av dem til at vi kan basere skoleverket på dem.
Hadde lønna vært omtrent den samme, ville nok atskillig flere vurdert læreryrket. Men hvis det fortsatt har “taper”-stempel, og man forbinder det med faglig stagnasjon, stadige reformer uten noen rød tråd, nedslitte skolebygg og obsternasige elever, lander vel de fleste på ingeniør uansett.
Krissy — December 7, 2008 @ 8:39 pm:
Stadige reformer .. der sier du noe. For ikke å snakke om all byråkratisering, og pålegg om dokumentering.
Å undervise er jo bare en liten del av bildet nå.
Ikke minst tror jeg disiplinlære problemer ødelegger for motivajonen og utholdenhet i yrket.
abre — December 7, 2008 @ 8:51 pm:
«Å undervise er jo bare en liten del av bildet nå.»
Jepp, dessverre. Og endringene må komme flere steder. Byråkrati og dokumentasjonskrav kan man ordne politisk. Det er sikkert vanskelig nok. Men hvis lærerne skal slippe å være sosialarbeidere og reserveforeldre må noe gjøres i de tusen hjem. Og den er verre.
Krissy — December 7, 2008 @ 9:19 pm:
HElt sant. Herr far underviser på en ungdomsskole, og kullene de har fått inn de siste årene har visst bare blitt verre og verre. Han sier at han ikke kan se mer fram til å gå av den dag han er toogseksti.
Så det er noe med det også, hvor lenge man faktisk orker å stå i jobben.
Dette med oppdragelse overrakser meg nesten. Men av og til undres jeg om ikke elever er verre på skolen enn hjemme?
Jeg hører også om foreldre med manglende interesse for sine barns prestasjoner på skolen. De er ikke så mange , men de finnes. Det er jo heller ikke motiverende, verken for lærere eller elever.