Forskningsnytt
Man skulle kanskje tro at sammenhengen mellom kompetanse og selvtillit er forholdsvis enkel.
Men vi vet jo at det finnes mange svært flinke mennesker som er lite villige til å stå fram med det de gjør. Samtidig kan vi f.eks. høre programledere på radio, som verken kan snakke rent eller formulere meningsfulle setninger, men som likevel opptrer nærmest nedlatende overfor ting de ikke skjønner at de ikke har skjønt.
Vi har satt vårt forskningsteam på saken. Så langt har de kommet fram til at kompetanse og selvtillit riktignok samvarierer, men at dette arter seg svært forskjellig fra yrkesgruppe til yrkesgruppe. Årsaksforklaringen gjenstår, men en hypotese antyder at sammensetningen av den enkeltes omgivelser, og dermed typen tilbakemeldinger, er av avgjørende betydning.
- Mediefolk, selgere, pop-artister, m.fl.
- Politikere
- Næringslivsledere
- Kunstnere
- Akademikere
Oppdatering: stiplet linje (se kommentar 17 og 18)
For at resultatene skal være lettfattelige og spennende for den alminnelige leser, er de presentert i henhold til de samme retningslinjer som brukes i dagspressen. Forskningsteamet vil helst være anonymt (jfr. kurve 5).
Iskwew — April 30, 2008 @ 4:27 pm:
HAHA! Den var veldig bra, og jeg vil tro svært statistisk signifikant.
abre — April 30, 2008 @ 5:09 pm:
Vel, dette er folkelig formidling, og da kan vi ikke bry oss med slike vanskelige begreper. Resultatene føles ihvertfall veldig riktige.
Zona Lagoona — April 30, 2008 @ 7:41 pm:
Jeg hører hjemme i kategori 4, og føler meg truffet! (men ikke såret… jeg er sikkert på en av toppene i kurven for tiden ):)
abre — April 30, 2008 @ 8:04 pm:
Se her, ja! Tilbakemelding fra et følsomt kunstnersinn! Og dermed burde akkurat den kurven være bekreftet.
Soverin — April 30, 2008 @ 9:15 pm:
Hei, jeg havnet her via borgeravisen.no. Jeg forstår hvordan man skal lese figuren. Her er selvtillit plottet mot kompetanse, ok, men jeg hadde forventet “prikkskyer” av målepunkter og forstår ikke hva de heltrukne linjene uttrykker.
Hvorfor ønsker et “forskerteam” å presentere et resultat på “en folkelig måte”, når den måten ikke gir mening?
Hehe, uansett - artig lesning. Ha en fin dag!
Weinberg — April 30, 2008 @ 9:53 pm:
Hvor ligger for eksempel Jo Nesbø, som både er pop-artist og akademiker (regner med teamet regner siviløkonomer som akademikere)? Eller Helge Lund, som er både næringslivsleder og akademiker?
Ville tippet at den øverste kurven til enhver tid er den gjeldende, men det er alltid tryggest å sjekke med forskerteamet.
abre — April 30, 2008 @ 10:00 pm:
Soverin:
«Hvorfor ønsker et “forskerteam” å presentere et resultat på “en folkelig måte”, når den måten ikke gir mening?»
Du kan så si. Men jeg føler vel at det er mest riktig å sende akkurat det spørsmålet videre til f.eks. Dagbladet eller Aftenposten.
Men det gir jo generelt mening å midle mange enkeltresultater, og evt. presentere en representativ kurve istedenfor en prikk-sky. Så kan man heller oppgi en spredning omkring denne kurven. Eller, kanskje helst: la det være.
abre — April 30, 2008 @ 10:10 pm:
Weinberg:
Jo Nesbø er jo forfatter også. Samt tidligere fotballspiller, har jeg hørt. Så han er ikke helt grei å plassere. Men han virker kledelig beskjeden.
Ellers er jo mange næringslivsledere også akademikere. Jeg tror det avgjørende her er hva slags miljø man er en del av. Så øverste kurve er sikkert riktig, såframt man ikke har hoppet av karusellen pga. dårlig selvtillit.
Anathema — May 1, 2008 @ 1:40 pm:
Som alltid sluker jeg rått alt du presenterer på bloggen din og kommer heretter til å henvise til disse forskningsresultatene i alle diskusjoner hvor jeg kan få passet dem inn - særlig fordi de stemmer med mine egne betraktninger. Men nå har jeg heldigvis seriøs forskning å vise til også;-)
FraterPan — May 1, 2008 @ 11:56 pm:
Morsomt og treffende, men jeg tror mange kunstnere har høyere selvtillit enn det som fremgår av kurven deres.
Jeg tilhører for øvrig kunstnerkategorien selv.
Litt off-topic:
I den uhyre morsomme boken “Europas filosofihistorie - en kladd” viser forfatteren og kunsthistorikeren Tommy Sørbø en graf som minnet meg ikke så rent lite om denne, selv om den riktignok bare omhandler Nietzsche. Poenget var å vise at Nietzsches selvtillit økte omvendt proporsjonalt med kollegenes og almuens oppfatning av ham: i starten av karrieren ble han betraktet som et geni av kollegene og en idiot av seg selv; på slutten ble han betraktet som en idiot av kollegene/folket og en Gud av seg selv.
Den grafiske fremstillingen er selvsagt mye morsommere enn jeg her kan klare å formidle med mine fattigslige ord.
Vel, uansett, denne kommentaren var meningsløs, men nevnte bok er i hvert fall herved anbefalt til dem som ikke har lest den.
abre — May 2, 2008 @ 4:47 pm:
FraterPan:
Takk for boktips!
Jeg tror det er spesielt stor spredning i resultatene for kunstnerne. En del av dem har nok svært høy selvtillit. Noen med god grunn, mens andre (som f.eks Aune Sand), hører hjemme helt øverst til venstre i diagrammet.
abre — May 2, 2008 @ 6:03 pm:
Anathema:
Hyggelig å kunne være til assistanse. Jeg skal hilse de sjenerte forskerne.
frr — May 2, 2008 @ 9:22 pm:
Fantastisk. Og “undersøkelsen” samsvarer helt med min opplevelse av virkeligheten.
abre — May 2, 2008 @ 9:57 pm:
frr:
Min også. Det er nesten litt nifst.
Sus Scrofa — May 6, 2008 @ 12:59 pm:
Hvis forskerteamet begynte å plotte til venstre for andreaksen, tror jeg de ville se ganske irregulær oppførsel.
abre — May 6, 2008 @ 4:44 pm:
Sus Scrofa:
Ja, på den sida finner vi imaginær kompetanse. Kurvene der er antakelig kaotiske.
--> erik ® — May 7, 2008 @ 12:43 pm:
1) Jeg vil råde din forskningsgruppe til å kikke nærmere på sin mediefolk-populasjoon. Det er høyst diskutabelt å inkludere kun norsk tabloidindustri her, siden de jo for lengst har fått innvilget medlemsskap i Kabaretindustriens Fellesforbund. Studier fra bl.a. BFGM (Balkongens Forskningsgruppemedier) viser at et utvalg av “mediefolk” uten tilknytning til kabaretindustrien, gir helt anderledes, og penere kurve.
Denne svakheten ved rapporten blir graverende siden jo alle vet at det ikke finnes noen som helst grunn til å lese VG og Dagbladet, eller se på TV2 eller TVørten. Hvis man da ikke skulle være opprådd for noe å blogge om en dag, og tvinges til å angripe første, beste linedanser- eller sjonglørnummer fra den tabloide del av kabaretindustrien. Jeg har blitt fortalt at slikt forekommer.
2) Det er også den forvirrende, om enn muntre feil i rapporteringen, at kurven for “akademikere” åpenbart er speilvendt. Den bør raskest mulig snus, for ikke å forvirre eventuelle lesere som ikke har kontakt med de akademiske sirkler.
.
mvh
Balkongens Forskningsavdeling
abre — May 7, 2008 @ 5:56 pm:
erik:
Det burde selvsagt vært opplyst at undersøkelsen gjelder norske forhold. Likeså at «mediefolk» her viser til en typisk tendens i tiden, og ikke er ment å beskrive hele profesjonen som sådan. Forskningsgruppen er kjent med at det fremdeles eksisterer seriøse journalister, også her til lands, som hardnakket nekter å melde seg inn i kabaretforbundet.
Jeg er dessuten redd for at en nyansering av akkurat dette punktet ville gå på bekostning av poenget med presentasjonen. Og man kan si hva man vil om fakta, men vi kan jo ikke la slikt komme i veien for budskapet, eller hva?
Når det gjelder ditt punkt 2 har du selvsagt helt rett. Manglende kunnskaper betyr ofte manglende selvinnsikt. Og så blir man mer ydmyk etter hvert som man lærer mer og innser hvor mye man ikke kan.
Forskningsgruppen hevder riktignok at man blir tryggere på seg selv når man kan mer, og det er nok også riktig. Så en korrekt kurve skal antakelig krumme oppover i begge ender (se oppdatering).
Når bare den ene tendensen var vist i den opprinnelige presentasjonen skyldes det nok nettopp manglende selvinnsikt. Forskningsgruppen består tross alt av akademikere.
Sus Scrofa — May 8, 2008 @ 12:11 pm:
Jeg tror den oppoverkrummingen er akkurat det som gjør seg gjeldende i tredje kvadrant, og jeg tror den gjelder gruppe 1, 2, 3 og 5 — men jeg er litt usikker på 4.
(Imaginær, sier du? Betyr det at forskerteamet har brukt en kvadratrot (eller 2n-rot) på førsteaksen uten å opplyse om det? Skalaen fra 0 til 100 er sikkert en prosentsats, og da skjules sånne artifakter selv for geexa.)
abre — May 8, 2008 @ 12:37 pm:
Sus:
De påstår at den imaginære aksen står vinkelrett på skjermen, og at den bare kan sees av mennesker med den rette kompetansen.
Cassanders — May 8, 2008 @ 11:05 pm:
Ang. #3 og #4
En -person, det må anses bevist!!
Det holder i hvert fall med god margin for Eva Lundgren. Men rett skal være rett: hun støtter seg jo alltid i tillegg på store mørketall
Hva Torill Moi ville fått ut av det er jeg litt mer usikker på. Stalltip’et er >4 sider i stammens postmoderne språk.
Cassanders
Half the lies they tell about me are true.
S.Gorn’s Compendium of Rarely Used Clichés
abre — May 8, 2008 @ 11:28 pm:
Cassanders:
Ja, Eva Lundgren har skjønt dette med folkelig formidling. Ellers spiller vel ikke antall helt den samme rollen i kvalitativ forskning?
Cassanders — May 9, 2008 @ 12:36 am:
nååh,
Så vidt jeg har fått med meg pretenderer vanligvis E.L. å trekke “allmenngyldige slutninger” ut fra et særdeles tynt fossøksmateriale. Det er mulig hun selv kaller det kvalitativ forskning, men det burde vel egentlig ikke hjelpe på forklaringskraften.
Ellers har jeg i min villfarelse trodd at siden forskningsgruppen presenterte kategoriene i flertallsform faktsik hadde tatt utgangspunkt i former for data(også i flertall).
Men for all del, De behøver jo ikke ha data i det hele tatt: de kunne jo bare vært litt flinkere til å bruke begreper som hermeneutisk og diskurs, samt hevist til litt Derrida her og og Latour der, (Og litt kvantefysikk for å gjøre set spiselig for folk som ellers kan regne), så hadde det sikker gått bra.
Cassanders
In Cod we trust
abre — May 9, 2008 @ 12:44 am:
Cassanders:
Beklager, jeg var nok litt uklar. «Kvalitativ forskning» hentydet til Lundgren. Flokens forskningsgruppe driver selvsagt ikke med denslags.
Og når det gjelder hva Lundgren har skjønt, var det ironisk ment; jeg kjenner godt til hennes «forskning» og formidling.