Norske presidentkandidater
Jeg har sagt før hva jeg mener om kongehus og president: verken – eller!
– Det er urealistisk, sier folk da.
Joda. Men realisme, dere? Er ikke det strengt tatt bare en litterær sjanger? Som ser bakover? Hvor ville vi vært i dag om alle hadde vært realistiske hele tida? Nei, noen må ta ansvar, og se det større bildet. Tenke utenfor boksen. Men for all del, hvis det skal være på den måten, har jeg sagt, kan vi like godt beholde dagens løsning. Så det så!
Men det viser seg dessverre at det går raskt nedover med kongehuset. Ikke bare flørtes det med engler; ifølge pålitelige kilder er det nå også en representant for kongehuset som ikke engang kan klappe i takt. Vi trenger åpenbart en plan B. En løsning som er til å leve med inntil folk venner seg til å tenke nytt.
President likevel, altså. Men da forutsetter jeg en president av den typen som ikke legger seg borti viktige ting. En som kan konversere besøkende diktatorer, sitte stille i timesvis uten å sovne, klippe over snorer, kaste glans, og spise pent med kniv og gaffel. Samt klappe i takt, naturligvis.
I tillegg er det visse personlige egenskaper som bør være oppfylt. En president bør f.eks:
- Virke samlende. Dette er ikke nødvendigvis synonymt med å være uten egne meninger, men alle standpunkter som kan støte bort en betydelig del av befolkningen må unngås. Det gjelder å være rund i kantene. Eks-politikere er altså ikke spesielt godt egnet.
(Her kan en enkel test være å plassere frasen «hele Norges» foran navnet. Høres det dumt ut? I såfall er det feil person.) - Være intellektuelt oppegående. Jeg mener ikke fremragende på noe vis, men det er uheldig hvis store deler av befolkningen oppfatter presidenten som vesentlig dummere enn seg selv. Tenk f.eks. om George W. Bush hadde vært president i et europeisk land!
- Virke sympatisk. Presidenten bør framstå som hyggelig og omgjengelig, ha humoristisk sans og godt lag med mennesker. Og et pent smil gjør seg alltid godt på bilder.
- Ha talegaver. Selv om en president stort sett vil uttale seg om nøytrale og forholdsvis intetsigende ting, er det viktig å kunne ordlegge seg brukbart, uten å stotre eller bla nervøst i papirene.
- Være moden. En jypling vil ikke få nok respekt.
- Ikke ha store egeninteresser i næringslivet. Sier seg selv.
- Ha rent rulleblad, og være skandalefri. Se pkt. 6.
- Være kjent fra før. Dette er viktig, da det ellers vil være vanskelig for velgerne å danne seg en skikkelig oppfatning om de øvrige egenskapene.
Etter heftige diskusjoner er Flokens nominasjonskomité stolt over å kunne presentere følgende presidentkandidater (i tilfeldig rekkefølge):
- Wenche Foss
- Odd Børretzen
- Trond-Viggo Torgersen
- Vegard Ulvang
- Kari Bremnes
- Viggo Sandvik
- Ebba Haslund
- Arne Bendiksen
- Anne-Cath. Vestly
- Vibeke Sæther
Disse røk ut i prosessen:
- Knut Nærum, Are Kalvø, Kåre Willoch (på pkt. 1)
- Erling Fossen, Aslak Nore (på pkt. 1 og 5)
- Stein Erik Hagen (på pkt. 1, 3 og 6)
- NN (på pkt. 2 og 8 )
For FPNK: abre.
saccarina — April 17, 2008 @ 11:27 am:
Så bra!
Her har du gjort et glitrende forarbeid mot en valgprosess.
Jeg syns personlig at det er litt høy champagnefaktor (med ch selvfølgelig) over Wenche Foss. Men Ebba Haslund var et kjempegodt forslag. Jeg stemmer på henne.
abre — April 17, 2008 @ 11:43 am:
Noterer stemme på Haslund.
tanketom — April 17, 2008 @ 11:53 am:
Til trass for mitt nokon lunde venstrevendte meiningssett, så trur eg faktisk eg hadde gått for Kåre Willoch. Han verkar som ein stødig kar.
Forresten, kva skjedde med Håkon Magnus? Trur han hadde klart seg bra, sjølv om han kanskje ryk på punkt 5 i 15-20 år til.
abre — April 17, 2008 @ 12:42 pm:
Tanketom:
Ja, det er ikke sikkert at det er venstresida som ville hatt størst problem med Willoch.
Håkon Magnus ble nok offer for våre søkerutiner. De går nemlig på etternavn. Det er kanskje litt urettferdig?
Arvid — April 17, 2008 @ 1:56 pm:
Arne Bendiksen 4 prez!
Jeg så ikke den forrige posten din før du lenket til den nå, men siden det ser ut som den har dødd ut nå fortsetter jeg debatten her da noe av det jeg har å si er relevant her også.
Kongen (eller en eventuell president) har en viktig funksjon til i den norske parlamentarismen, nemlig som sikkerhetsventil. Siden han må signere alle resolusjoner samt sanksjonere lover vedtatt av Stortinget har han i praksis vetorett. Dette er viktig for å unngå et hypotetisk scenario av flertallstyranni der ett parti beholder 2/3 flertall i Stortinget over to perioder, lenge nok til å endre Grunnloven for å bevilge det aktuelle parti eller en assosiert person diktatorisk makt. Som jeg har sagt før: Man kan ikke være for sikker når det gjelder å beskytte demokratiet.
Som Fjordfitte nevnte så er representasjon også en svært viktig del av internasjonalt diplomati, selv om vi med vår norske kulturelle ballast kan synes at det minner om et skuespill. Symboler har fortsatt stor betydning rundt om i verden, enten man liker det eller ikke. Derfor er det praktisk at en person har dette som heltidsjobb, slik at statsministeren kan konsentrere seg om jobben sin her hjemme.
Og det er spesielt i forhold til dette at jeg er villig til å gå på akkord med noen av punktene i din liste; spesielt det første. Jeg har også som republikaner blitt møtt med argumentet om at hvis vi ble republikk ville Carl I. Hagen/Kjell Magne Bondevik/Per Kristian Foss blitt president. Men etter å ha tenkt litt over dette så har jeg ikke så store problemer med det. Selv om jeg er veldig uenig med dem politisk så er de alle høflige og velartikulerte personer, som sikkert kunne fungert godt som rene galleonsfigurer på tur i utlandet. De kunne jo selvfølgelig være troendes til å gjøre en brøler en gang iblant, men fordelen med republikken er jo at de i så tilfelle kan kastes ved neste valg. Og dessuten: Oppfatningen om at galleonsfiguren ikke skal ha kontroversielle meninger er jo farget av dagens ordning. Jeg tror demokratiet fint kan tåle en fargerik person på toppen, så lenge man er klar over at de ikke har for mye makt. Thorbjørn Jagland har jo strukket grensene for Stortingspresidentens rolle uten at jeg synes det har skadet det politiske systemet.
Den største utfordringen tror jeg er å finne en god valgordning. Fjordfitte skrev også at man ville “bli plaget med en meningsløs og klisjefylt valgkamp om embetet med jevne mellomrom”, og jeg ser problemet. I andre land (f. eks. Tyskland) er det forskjellige konstellasjoner av parlamentet og valgte lokalpolitikere som velger presidenten, men det blir jo litt som bukken og havresekken i lys av min oppfatning av presidenten som sikkerhetsventil. Kanskje et valgkollegium bestående av landets ordførere ville fungere, siden de står et stykke unna sentralmakten? På den annen side, så ville kanskje et klisjefylt sirkus hvert fjerde år skape blæst om et ellers traust kommunevalg og føre til høyere valgoppslutning om begge. Diverse valgforskere har sikkert tilbakevist dette flere ganger, men jeg kaster det nå ut i luften likevel.
Jørgen — April 17, 2008 @ 2:05 pm:
Enig i at både Haslund og Willoch er gode navn. Har forståelse for at man generelt bør unngå politikere, men kunne Jonas Gahr Støre likevel være et alternativ? Ingen kan protestere på at han er en intellektuelt og politisk oppegående fyr, samtidig som han står så støtt i den utenrikspolitiske konsensusen at han knappest ville skjemme oss ut på representasjonsoppdrag.
Iskwew — April 17, 2008 @ 4:42 pm:
Jeg stemmer på Trond Viggo Torgersen!
Det kommer sikkert av at Tigerungen spiller Tenke sjæl stort sett 12 ganger i døgnet, så jeg er indoktrinert.
abre — April 17, 2008 @ 6:46 pm:
Arvid:
«Arne Bendiksen 4 prez!»
Notert!
«Kongen (eller en eventuell president) har en viktig funksjon til i den norske parlamentarismen, nemlig som sikkerhetsventil.»
Joda, noen må ha en slik funksjon. Jeg ser den.
«Som Fjordfitte nevnte så er representasjon også en svært viktig del av internasjonalt diplomati, selv om vi med vår norske kulturelle ballast kan synes at det minner om et skuespill.»
Dette er sikkert viktig. Jeg må imidlertid innrømme at jeg har store problemer med å ta slikt på alvor. Jeg får skylde på ballasten.
«Den største utfordringen tror jeg er å finne en god valgordning.»
Vel, nå er vi jo godt igang her.
abre — April 17, 2008 @ 7:21 pm:
Jørgen:
Jonas Gahr Støre var tidligere en sterk kandidat, men han røk dessverre ut på denne saken.
abre — April 17, 2008 @ 7:26 pm:
Iskwew:
Torgersen melder seg på. Her er ingenting avgjort.
Weinberg — April 19, 2008 @ 10:27 pm:
Jeg stemmer på Kongen. Også som president. Men av ulike grunner er jeg for å beholde kongehuset, så jeg foretrekker at ting enn så lenge holder seg slik de er nå.
abre — April 20, 2008 @ 7:31 pm:
Oppsummering:
Dødt løp, og mildt sagt laber valgdeltakelse. Og mens jeg helst vil ha verken-eller, ser tanketom og Weinberg ut til å ville ha i pose og sekk. Det spørs om republikken er liv laga her på berget.
Sus Scrofa — April 28, 2008 @ 2:56 pm:
Trond-Viggo er nok ikke samlende før den generasjonen som bestyrtet slo av Kroppen-programmet med sædcelle-løpet er død.
Men monarkiet består nok lenger enn de gjør.
Sånn apropos “hele Norges”: det skjærer mindre enn ventet i http://youtube.com/watch?v=tNoy-E2Wi1E , men det er sannsynligvis bare fordi språkøret mitt nettopp hadde hørt programlederen prøve seg på bergensk med a-endelse.
abre — April 30, 2008 @ 4:58 pm:
Sus Scrofa:
Du har sikkert rett, både når det gjelder Trond-Viggo og monarkiets slitestyrke.
Eidsvåg-parodien må jeg sjekke senere. Jeg er bortreist for tida, og PCen jeg bruker kan dessverre ikke vise videoer.