Dette stemmer jo ikke for alle. Det stemmer for eksempel ikke for meg.

Men uansett hvor mange som synes det er stas med kirken, mener jeg det er galt at staten skal forvalte en bestemt religion. Vi bør ha en sekulær stat som behandler alle religioner likt.

“Ingen barn har hatt vondt av gode, kristne verdier i skolen.”

Det kommer litt an på hva man mener med å “ha vondt av”. Definisjonen vil nok variere en del med ståsted. Men uansett gjelder det samme her: Det er ikke riktig at offentlig skolevesen skal favorisere en bestemt religion. Ei skole for alle bør være en nøytral grunn der alle kan føle seg like hjemme, uansett religiøs bakgrunn.

Men visst er det mye visdom i bibelen. Det er det også i de fleste andre religiøse skrifter. Men noe av det mest verdifulle ved vestlig kultur er jo framveksten av en etikk og verdigrunnlag som er uavhengig av religion. Dermed har vi et ståsted som kan være felles på tvers av religioner, slik at religion kan være en privatsak, som det bør være.

Men dette er et tema jeg har vært innom før i flere sammehenger. Så istedenfor å gjenta gamle argumenter viser jeg heller til disse:

Noen tanker om tro, Når fanden leser bibelen, Skilpadde-etikk, samt noe av debatten under Frihet er slaveri.

Selv for de minst religiøse er kriken et viktig holdepunkt og samlingspunkt- både i høytider og i sorg.
Derfor er jeg også glad for dagens ordning når det gjelder statskirke.

Angående kristen formålsparagraf: Keep! Ingen barn har hatt vondt av gode, kristne verdier i skolen. Bibelen synes jeg faktisk er blant de beste bøkene som finnes. Utrolig mye visdom å hente der.

http://havar.skaugen.name/blogg/statskirkekompromisset-ett-skritt-fram-to-tilbake

Men vi får bare smøre oss med tålmodighet. Skal man tro Kaia Storvik vil ikke denne nye ordningen holde stand for alltid.

Jeg har laget en uformell liste over de forskjellige partienes standpunkt på spørsmålet om skille av stat og kirke, og det ser ikke akkurat lyst ut:

http://havar.skaugen.name/blogg/dette-er-flaut-norge

Så forøvrig også et innslag på dagsrevyen i går om hvordan skille av stat og kirke har gått for kirken i Sverige. Der er det visstnok bare fryd og gammen blant kirkegjengerne. Rart at ikke den norske kirken presser mer på for å bli skilt fra staten.

Vel, man fjerner det fra all offentlig forvaltning og fjerner all offentlig støtte, både ressursmessig og moralsk. Man slutter å lefle med den og omtaler den som det uhyrlige uhyggen det er.

Man slutter feks å omtale den som en positiv påvirkning i vår historie.

Å insistere på utopiske målsetninger fører i beste fall til ingenting, og i verste fall til at man ødelegger for de realistiske målsetningene. Hva innebærer det for eksempel at all religion «må bare vekk»? Hvordan går man fram?

Det ligger en del kompromisser bak dette forslaget. Slik jeg leser formuleringen viser den til de verdier som er felles for kristen og humanistisk tradisjon. De kristne mener jo gjerne at kristendommen har vært med å forme humanistisk moral, mens noen av oss heller ser det motsatt. Uansett kommer de nevnte verdiene også til uttrykk i kristendommen.

Det hadde selvsagt vært best om ikke noen bestemt religion ble nevnt i det hele tatt, men siden det er snakk om en bisetning som beskriver tradisjonen, slik den faktisk er, mener jeg det kan aksepteres.

Her er fortsatt mye ugjort…

Ellers takker jeg for tilliten, men jeg ville nok blitt en maktsyk jævel.