Floken i nettet

Man skulle kanskje tro at sammenhengen mellom kompetanse og selvtillit er forholdsvis enkel.

Men vi vet jo at det finnes mange svært flinke mennesker som er lite villige til å stå fram med det de gjør. Samtidig kan vi f.eks. høre programledere på radio, som verken kan snakke rent eller formulere meningsfulle setninger, men som likevel opptrer nærmest nedlatende overfor ting de ikke skjønner at de ikke har skjønt.

Vi har satt vårt forskningsteam på saken. Så langt har de kommet fram til at kompetanse og selvtillit riktignok samvarierer, men at dette arter seg svært forskjellig fra yrkesgruppe til yrkesgruppe. Årsaksforklaringen gjenstår, men en hypotese antyder at sammensetningen av den enkeltes omgivelser, og dermed typen tilbakemeldinger, er av avgjørende betydning.

1. Mediefolk, selgere, pop-artister, m.fl.
2. Politikere
3. Næringslivsledere
4. Kunstnere
5. Akademikere
   Oppdatering: stiplet linje (se kommentar 17 og 18)

For at resultatene skal være lettfattelige og spennende for den alminnelige leser, er de presentert i henhold til de samme retningslinjer som brukes i dagspressen. Forskningsteamet vil helst være anonymt (jfr. kurve 5).

Jeg har sagt før hva jeg mener om kongehus og president: verken – eller!

– Det er urealistisk, sier folk da.

Joda. Men realisme, dere? Er ikke det strengt tatt bare en litterær sjanger? Som ser bakover? Hvor ville vi vært i dag om alle hadde vært realistiske hele tida? Nei, noen må ta ansvar, og se det større bildet. Tenke utenfor boksen. Men for all del, hvis det skal være på den måten, har jeg sagt, kan vi like godt beholde dagens løsning. Så det så!

Men det viser seg dessverre at det går raskt nedover med kongehuset. Ikke bare flørtes det med engler; ifølge pålitelige kilder er det nå også en representant for kongehuset som ikke engang kan klappe i takt! Vi trenger åpenbart en plan B. En løsning som er til å leve med inntil folk venner seg til å tenke nytt.

President likevel, altså. Men da forutsetter jeg en president av den typen som ikke legger seg borti viktige ting. En som kan konversere besøkende diktatorer, sitte stille i timesvis uten å sovne, klippe over snorer, kaste glans, og spise pent med kniv og gaffel. Samt klappe i takt, naturligvis.

I tillegg er det visse personlige egenskaper som bør være oppfylt. En president bør f.eks:

1. Virke samlende. Dette er ikke nødvendigvis synonymt med å være uten egne meninger, men alle standpunkter som kan støte bort en betydelig del av befolkningen må unngås. Det gjelder å være rund i kantene. Eks-politikere er altså ikke spesielt godt egnet.
   (Her kan en enkel test være å plassere frasen «hele Norges» foran navnet. Høres det dumt ut? I såfall er det feil person.)
2. Være intellektuelt oppegående. Jeg mener ikke fremragende på noe vis, men det er uheldig hvis store deler av befolkningen oppfatter presidenten som vesentlig dummere enn seg selv. Tenk f.eks. om George W. Bush hadde vært president i et europeisk land!
3. Virke sympatisk. Presidenten bør framstå som hyggelig og omgjengelig, ha humoristisk sans og godt lag med mennesker. Og et pent smil gjør seg alltid godt på bilder.
4. Ha talegaver. Selv om en president stort sett vil uttale seg om nøytrale og forholdsvis intetsigende ting, er det viktig å kunne ordlegge seg brukbart, uten å stotre eller bla nervøst i papirene.
5. Være moden. En jypling vil ikke få nok respekt.
6. Ikke ha store egeninteresser i næringslivet. Sier seg selv.
7. Ha rent rulleblad, og være skandalefri. Se pkt. 6.
8. Være kjent fra før. Dette er viktig, da det ellers vil være vanskelig for velgerne å danne seg en skikkelig oppfatning om de øvrige egenskapene.

Etter heftige diskusjoner er Flokens nominasjonskomité stolt over å kunne presentere følgende presidentkandidater (i tilfeldig rekkefølge):

• Wenche Foss
• Odd Børretzen
• Trond-Viggo Torgersen
• Vegard Ulvang
• Kari Bremnes
• Viggo Sandvik
• Ebba Haslund
• Arne Bendiksen
• Anne-Cath. Vestly
• Vibeke Sæther

Disse røk ut i prosessen:

• Knut Nærum, Are Kalvø, Kåre Willoch (på pkt. 1)
• Erling Fossen, Aslak Nore (på pkt. 1 og 5)
• Stein Erik Hagen (på pkt. 1, 3 og 6)
• NN (på pkt. 2 og 8 )

For FPNK: abre.

1. Oppvasken

Kjøp oppvaskmaskin! Hvis du ikke har råd: selg et eller annet. Å ta oppvasken for hånd er farlig. For mens studier, boklesing og kryssord kan bidra til å holde deg i trim intellektuelt, er det noen aktiviteter som er så hjernedøde at de sannsynligvis forårsaker demens. Styr for guds skyld unna oppvasken!

2. Gulvvask

Bare tull. Gulvene blir ikke rene, de blir våte. Ikke la deg lure av vaskemidler som lukter sitron eller ammoniakk eller hva det nå er. Støvsug når det trengs, eller mopp. Og evt. fjern flekker.

3. Vasking av bad

Her må det derimot brukes vann. Og siden alt på badet tåler vann (det bør det ihvertfall gjøre), er dette veldig enkelt. Vær raus med vaskemidler, og bruk gjerne dusj eller vannslange. Aller helst: høytrykkspyler eller dampvasker.

4. Rydding

Rydding er en tre-trinnsprosess: kasting, gjemming og systematisering. Først kaster du alt du ikke bryr deg om. Er du av den usentimentale typen vil det si det meste. Det du sjelden eller aldri bruker, men likevel ikke har hjerte til å kaste, gjemmer du vekk på loft og i boder. Resten setter du i et eller annet system sånn at du kan finne det igjen. Det du bruker ofte, men som ikke trenger noe slikt systen, kan godt stå fremme til enhver tid.

5. Matlaging

I likhet med annet husarbeid bør matlagingen være enkel og ta liten tid. Maten blir selvsagt ikke spesielt interessant, men hverdagsmat er uansett bare drivstoff. Virkelig god mat spiser man en gang i blant. Den kjøpes på restaurant. Jeg vet at mange er uenige med meg her. Noen liker å lage mat, og noen er til og med veldig flinke. De har det gjerne som hobby. Disse er helt annerledes skrudd sammen enn meg, og bør antakelig lese en helt annen blogg. Og hva vet jeg? Kanskje det finnes noen som har støvsuging som hobby også?

6. Plenklipping

Har du plen? Hvorfor det? En plen er bare en privat park som ingen bruker. Fjern den, legg steinheller og plant lyng istedet. Eller dyrk noe som kan spises, hvis du liker å lage mat (se pkt. 5).

7 - 10. Oppussing, vedlikehold, etc.

All rørlegging, installering, maling, snekring, tapetsering, etc, settes bort til profesjonelle. Man skal ikke ta levebrødet fra folk.

~

Men så kommer det vanskelige: hva hvis man får samboer? La det være sagt med en gang: Det er en selvfølge at man skal dele på husarbeidet når man blir to. Skulle jammen bare mangle. Men det som sjelden blir diskutert (før det er for sent) er hvor lista skal legges. Altså: hva som bør gjøres, hvor ofte, og hvor omfattende. To mennesker har sjelden samme mening om det.

Eksempel: Person A og person B har ulik terskel for når husarbeid må gjøres, og hvor mye man bør gjøre utav det. Arbeidsmengden de er villige til å bruke er illustrert ved de to søylene til venstre i figuren nedenfor. Så blir de samboere. La oss si at person A forlanger at vedkommendes nivå (nivå 1) legges til grunn for husarbeidet. Legg da merke til at dersom de deler dette jevnt mellom seg, vil person B få mer å gjøre (illustrert ved skraveringen) enn som aleneboer. Det må være lov å spørre: Er dette rimelig?

Og selv om de inngår et kompromiss (nivå 2) kan person B oppleve at arbeidsmengden øker:

Løsningen synes dermed åpenbar: terskelen bør legges slik at begges innsats går ned. Da blir samboerskapet en vinn-vinn-situasjon også når det gjelder husarbeid, slik det jo er i andre sammenhenger (økonomi, sex, selskap, barnepass, osv).

Vel, noen spørsmål ut i luften, bare.

Nå skal jeg gå og skylle kaffekoppen min.

Regjeringen legger i dag fram sitt forslag til ny formålsparagraf for norske barnehager og skoler. Det «kristne verdigrunnlaget» formulert i Opplæringslovens §1-2 foreslås erstattet med følgende formulering:

«Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.»

Så får man håpe at også statskirka snart står for fall.