Dette er et veldig godt poeng. Det er med andre ord ikke vits å overdrive søkemotoroptimaliseringen og «jukse» seg til ekstra lesere. De blir jo ikke likevel. Kanskje blir de tvert imot så irriterte at de dropper å komme tilbake noensinne. Snakker av erfaring

Takker og bukker.

Klart at vitsen er å ha lesere. Selv har jeg kanskje ikke så vanvittig mange, men jeg er fornøyd med å ha såpass gode lesere. Synes jeg må prøve å ta vare på dem.

Og RSS er en fin ting, ja. Særlig når folk poster sjeldent/uregelmessig. Jeg har flest slike i min feed. De som poster daglig kan man jo alltids klikke inn på når som helst, og så får man kanskje mer lesestoff enn man gidder å fordøye.

Enig med deg i at du ikke trenger å poste regelmessig - men det hjelper på treffene, leserne og kommentarene. Og det er jo litt av vitsen med å skrive blogg og ikke dagbok. Alle som leser via rss-feeden vil jo oppdage innleggene dine med en gang de er skrevet, selv om du har vært taus i et par uker.

Og så har jeg fått mye besøk. Goddag, alle sammen! Takk for besøket og velkommen tilbake ved en senere anledning!

Jeg har lagt merke til at kommentarene til en post gjerne nesten stopper opp så snart jeg poster en ny. Det er mulig at mange oppfatter en ny posting som et signal om at man er «ferdig» med den forrige.

Så selv jeg, som sjelden poster oftere enn et par ganger i uka og gjerne mye sjeldnere, har av og til holdt igjen en ny tekst for ikke å avbryte debatten i forrige kommentarfelt.

Dette er antakelig annerledes for de som har veldig mange lesere, og poster ofte. Men det aner meg at det finnes en optimal postefrekvens som står i forhold til den leserkretsen man har. Men nå sitter jeg jo her og spekulerer i virkemidler. Fysjom.

«Jeg har selv gjort noen grep for å få flere lesere.»

Joda, men de tingene du nevner handler jo bare om å få presentert best mulig det man har tenkt å si. Det er naturligvis en god ting.

«Jeg liker at folk kommer til siden min etter å ha googlet “bibelen og homofili”, “er homofili en sykdom”, “rett og galt uten gud” osv.»

Hvis søkene er relevante for de temaene du skriver om, er det jo en god sjanse for at de faktisk leser. Og det aller beste er vel å kunne få servert budskapet sitt til noen som mener noe helt annet enn en selv?

«Jeg er kanskje blitt en hithore, men for meg er lesere som leter etter nøyaktig det jeg har skrevet om verdt vel så mye som lesere som kommer innom fordi de forventer noe interessant.»

Det er jeg helt enig i. Men jeg får også mange treff fra folk som leter etter ting jeg slett ikke har skrevet om, og aldri ville finne på å skrive om. Det ville f.eks. være den enkleste sak i verden å mangedoble antall treff fra folk som søker etter porno, kjendissladder, intriger, intime avsløringer, etc. Men hva er vitsen? De fleste snur jo med en gang de skjønner at de har kommet feil.

Og så tror jeg at picxx glemmer at reklame føkker integriteten din: jeg ville ikke nødvendigvis takket ja til å gå med reklame på ryggen når jeg f.eks. trener bare for noen ekstra grunnker. Jeg ville ikke tapetsert stua med reklame heller, eller gitt de som kommer på besøk hjem til meg reklamebrosjyrer med kaffen bare fordi jeg kunne tjene penger på det. Når folk blogger for pengene får jeg inntrykk av at de ikke prater med meg fordi meningene mine er interessante, men fordi de får betalt. Da forsvinner gjerne litt av gløden i kommentarfeltet (dersom man bruker det).

Et par flere bemerkninger:

“Selvsagt vil du at noen skal lese (og helst like) det du skriver. Kanskje så mange som mulig? Men vær forsiktig med å tilpasse innhold og virkemidler i den hensikt å få mest mulig besøk.”

Jeg har selv gjort noen grep for å få flere lesere. Postene har blitt kortere, de første setningene mer fangende, overskriftene mer to the point og jeg venter gjerne med å legge ut en post for ikke å oversvømme leserne med stoff. Osv. Det anser jeg for å være erfaring med bloggformatet.

“Men det flotte med blogg er jo at man kan skrive uavhengig av markedstenking, og dermed fylle nisjer som ikke er lønnsomme.”

Jeg tror ikke man kan leve av å blogge på norsk: det er rett og slett for få potensielle lesere. Foreløpig er vel ikke den påstanden tilbakevist.

“Husk også at en stor andel av de som er innom bloggen din er folk som har søkt etter noe, og kommet feil. Disse er ikke lesere. De er støy i statistikken. Du trenger ikke flere slike.”

Jeg liker at folk kommer til siden min etter å ha googlet “bibelen og homofili”, “er homofili en sykdom”, “rett og galt uten gud” osv. Jeg er kanskje blitt en hithore, men for meg er lesere som leter etter nøyaktig det jeg har skrevet om verdt vel så mye som lesere som kommer innom fordi de forventer noe interessant

«Resten blir vel for de som vil blogge om kjæresten og katta…stort sett.»

Mener du det? Jeg skrev disse rådene først og fremst med tanke på meg selv, og jeg ville aldri funnet på å skrive om slike ting.

«Og jo, en bø poste med en regelmessighet om man ønnsker å bygge seg opp lesere (og ikke bare besøkende) på sin blogg.»

Vel, jeg poster sjeldent og uregelmessig, og har både lesere og jevnlige kommentarer. Fungerer aldeles utmerket.

Det er lett å bli fanget, spesielt når det blir stor aktivitet og du har greid å dra i gang en interessant debatt.