>> Jeg er selvsagt enig i at abres innlegg er meget bra, men det er da vel ikke sannsynlig at han får antatt et slikt innlegg i en avis som strever med å ivareta sin politiske korrekthet i konkurranse med andre PK-organer, som Dagbladet og Klassekampen?

Innlegget hans har nok litt for mye sannhet til å passe inn i mainstreammedia for tiden. Det kommer til å bli oppfattet som en “brun” kritikk av islam, og sånt vil vi jo ikke ha noe av her til lands. Følgelig blir det refusert.

Men vi lar da vår stemme høres likevel! Avisene er jo til og med så greie at de linker til bloggpostingene våre. Så hvis vi bare skriver saklig og godt, vil vi også bli lest. Du hadde jo en god kommentar selv, Anathema.

Dessuten regner jeg med at kommentatorer som Michelet er like interessert i de bloggene de linker til, som de er i leserreaksjonene i avisens egne kommentarfelt.

Meningsdannelse er uansett en langsom prosess, og jeg tror at avisenes rolle i dette er i ferd med å endre seg. F.eks. bidrar jo disse linkene deres til at flere oppdager bloggene. Og hvis mange nok skriver bra nok, vil kanske folk etter hvert finne ut at ting kan være både riktig og viktig uten at det har stått i avisen.

Og god påske.

Jeg har absolutt ingenting å tilføye, annet enn at du bør gjøre alvor av å få tekstene dine publisert i Aftenposten. Denne hadde sklidd rett inn som kronikk og ville utgjort et svært viktig bidrag til debatten. For å sitere deg: “da må naturligvis vi islamkritikere som ikke for noen pris vil assosieres med de «brune», også heve stemmen”. Michelet ville ikke vært i stand til å bekle deg med verken beis eller hale.

Dette var godt å lese. Ønsker deg en riktig fin påske!

Ja, eksempelet med jødedommen illustrerer problemet godt. Man må holde tunga rett i munnen; kritisere enkelttilfeller og individuelle utspill når dét er det riktige, men samtidig tillate seg å kritisere generelle trekk ved religioner, når dette er relevant.

Men det burde vært unødvendig å veie sine ord på gullvekt i slike sammenhenger. For jeg mener at det relevante skillet går mellom å angripe personer, for det de er (rase, legning, kjønn, etc), og det å angripe ideer (religion, ideologi, etikk) som mennesker er tilhengere av, og evt. velger å representere. Å assosiere det siste med rasisme er etter min mening ikke bare unøyaktig, det er en sammenblanding av begreper.

Takk for linker til svært gode poenger.

Jeg er helt enig i det du sier om misbruk av definisjonsmakt. En annen fare med å assosiere legitim religionskritikk med rasisme, er jo at man dermed risikerer å gjøre sistnevnte mer stuerent.

Jeg mener at man fritt burde kunne påpeke ufine trekk ved islam som helhet. Men samtidig synes jeg at man burde bli flinkere til å påpeke konsekvensene av det kristne livssynet som helhet, på godt og vondt. For eksempel synes jeg det kristne synet på mennesket som en høyereverdig skapning sammenlignet med alle andre livsformer er særdeles lite tiltalende.

Jeg tok for meg de to største religionene i Norge for enkelhets skyld, men poengene begrenser seg slett ikke til disse. Det er for eksempel veldig vanskelig å drive religionskritikk av jødedommen uten å assosieres med antisemittisme. Ja, antiantisemittismen sitter sånn i ryggmargen på meg etter mange års skolegang at jeg tar meg selv i selvsensur i mange tilfeller. Mye av dette kommer av at det er veldig uklare avgrensninger mellom den religiøse identiteten “jøde” og den kulturelle identiteten “jøde”. Det er dermed vanskelig å angripe den ene uten at man blir oppfattet som om man også angriper den andre.

For ordens skyld, jeg finner også kommentarspaltene i avisene nokså deprimerende for tiden, og gremmes over kunnskapsløsheten og noen av de holdningene som fremkommer. Men vi må vel heller ikke glemme at ikke alle samtaler skal føres i elfenbenstårnet og på elfenbenstårnets prinsipper?

Men i all sin motbydelighet var en del av meldingene MM delte med oss 8 mars meningsbærende på en måte som det virker som MM (og andre) ikke ser ut til å ha fått med seg.
Jeg tror det er viktig å legge merke til at “hatet” er faktisk rettet mot MM og hennes antatt likesinnede. -Faktisk mye mer mot dem enn mot muslimer.
(Jeg skriver “hatet” fordi venstresidens språkbruk har vært en del av problemet. HAT er for meg et meget sterkt ord som en bør bruke med atskillig større forsiktighet enn MM og mange fra venstresiden har benyttet)

Jeg tillater meg å tro at en stor del av mishaget, opprøret og frustrasjonen vi nå ser nettopp skyldes misbruket av definisjonsmakt (sikkert ofte med edle hensikter) hvor begreper som ISLAMOFOBI, hat mot folkegrupper, hets mot folkegrupper, RASISME, m.fl. er gitt et innhold og brukt retorisk slik at det har kneblet også en legitim debatt om flere viktige sider ved samtidens valgte politikk.
Dette har rimeligvis blitt plukket opp av religiøse grupper (ikke minst muslimer) som har benyttet samme terminologien for å forhindre enhver kritikk av forkastelige religiøse og kulturelle praksiser.

Dette har vært et gjennomgående problem i både norsk og europeisk åndsliv.
En del relevante gjennomganger omkring det jeg anser bør være legitim islam- og religionskritikk finnes f.eks hos David Thompson:
http://davidthompson.typepad.com/davidthompson/2007/03/intimidation_re.html

og

http://davidthompson.typepad.com/davidthompson/2007/06/image_problem.html

Jeg kan også anbefale ophelia Benson’s (Butterflies and wheels) på det varmeste, se. f.eks .

http://www.butterfliesandwheels.com/notes.php
Du vil finne flere relevante poenger diskutert om du scroller nedover.

Cassanders
Ïn Cod we trust