Living next door to malice
Det gjør noe med meg, merker jeg, å måtte høre de samme 3 – 4 låtene om igjen og om igjen, HØYT, stort sett hver eneste dag i uke etter uke. Jeg blir grinete og oppfarende, og jeg tenker dårlig. Selv Dagbladets nettutgave har blitt en intellektuell utfordring. TV-titting må enten foregå med ubehagelig høyt volum eller med lyden skrudd av, og jeg kan bare glemme å lytte til mine egne CDer.
De tykke betongveggene, som sikkert kan beskytte mot både terrorbomber og klimakriser, har dessverre lite å stille opp mot dansbandmusikk med monoton vekselbass. Tvert imot – det er visse konstruksjonsmessige finurligheter som gjør at tonene ledes langs vegger og tak, inn i hver krok i alle rom.
Jeg antar at man i det lange løp tar skade på sin sjel. Selv er jeg fremdeles rasjonell, tror jeg, men mye tyder på at det kan være for sent for henne som spiller musikken.
farsan — November 2, 2007 @ 7:14 pm:
Arme mann! Du må flytte - ASAP! Før du vet ordet av det tar du deg i å gå og småsynge “nei, så tjukk du har blitt..”, og tenke at skinnvest egentlig er ganske snasent. Kom deg vekk før det skjer!
abre — November 2, 2007 @ 7:52 pm:
Siden du nevner det…
Jeg hadde skinnvest på 80-tallet, og den henger i et skap fremdeles. Men der henger den trygt, uansett hva som skjer. Så tjukk som jeg har blitt, er den mange nummer for liten.
Men jeg gir dette litt tid. Det er levert felles klage til borettslaget, det skrives brev… Med litt flaks løser det hele seg i tide før jeg begynner å føle trang til å melde meg på dansegalla.
Ida — November 2, 2007 @ 9:56 pm:
Du har min dypeste medfølelse. Jeg bodde en stund ved siden av damen som elsket “Gud, hvor du er deilig”.
Jeg får fortsatt rykninger ved tanken.
-> erik ® — November 3, 2007 @ 8:50 am:
Kompliment for meget velskrevet sak, fra tittel til sluttpoeng. Den skulle jeg gjerne gjort selv.
Fytterakkern for et problem. Her nytter bare pistol eller solide øretelefoner, med for eksempel Herbie Manns “At the Village Gate” (1961), som jeg selv har på øret.
abre — November 3, 2007 @ 12:33 pm:
Takk til Ida og Erik.
Erik: Joda, øretelefoner hjelper. Men jeg er litt kravstor: jeg vil ikke bare bestemme selv hva jeg skal høre på, men når også.
Jeg ser forresten at du har fått ordnet opp i viktige ting på balkongen. Det var jammen på tide!
Laila — November 3, 2007 @ 5:54 pm:
Du får overdøve henne og spille din musikk like høyt. Hvilken musikk er det, forresten? Hva har (liker) du?
abre — November 3, 2007 @ 6:34 pm:
Har prøvd, men det blir bare «blanding», og det er enda verre. Dessuten vil jeg helst ikke starte noen lydkrig.
Når det gjelder egne favoritter kan det fort bli en lang historie. Sånt kommer an på omstendigheter og humør. Musikk er for meg en følelsesmessig sak, og jeg er ikke i stand til å forklare særlig mye om hvorfor jeg liker det ene og ikke det andre. Og jeg synes egentlig det er helt greit at det er sånn.
Jeg har liggende ei liste på den gamle hjemmesida mi, så du kan jo ta en titt der. Det har neppe dukket opp så mange nye favoritter. Sånt skjer ikke hvert år.
Men det er mye enklere å si hva jeg ikke liker. Du finner litt om det, samt noen rare unntak, her.
HvaHunSa — November 3, 2007 @ 9:11 pm:
Morsomt skrevet og kjedelig opplevd. Jeg har vært i samme båt, mange ganger. For halvannet år siden hadde jeg en slik nabo over meg. Og en under meg. Det var nummeret før jeg ringte den gule bilen selv. For å be tynt om at de skulle ta meg langt langt bort.
Har du tatt en prat med henne og bedt om ro? Det funket faktisk for meg en gang. Mannen var schizofren og rastløs, men jeg ba så pent og høflig at han ikke kunne overse meg. Siden kom han oppom før han skulle spille, for å spørre om det var greit. Vi ble nesten tjommiser. Nesten.
abre — November 3, 2007 @ 9:20 pm:
HvaHunSa:
«Har du tatt en prat med henne og bedt om ro?»
Andre har prøvd før meg, og hun hørte visst ikke på det øret, for å si det sånn. Vi ble anbefalt å ta dette via borettslaget, så nå får vi se hva som skjer.
Laila — November 4, 2007 @ 12:04 am:
Se det du. Interessant. Du skjønner, jeg husket plutselig at vi snakket om INTP/INTJ (her, så jeg tenkte jeg skulle spørre hva slags musikk du liker, i tilfelle det kunne være noen likheter der. Og det er det! Se for eksempel hvilke musikere jeg nevnte i den femte kommentaren under dette innlegget. Både Keith Jarrett og Pat Metheny står øverst på din liste
) Tilfeldig? Kanskje. Kanskje ikke. Endel av de andre som du har listet opp nedover, liker jeg nemlig også.
abre — November 4, 2007 @ 12:19 am:
Artig. Chick Corea burde nok vært med på mi liste også. Kanskje jeg burde oppdatere den, og ha fast link i kolonna til høyre. Det er rart med det, folk er interessert i sånt:
– Fortell meg hva du liker, og jeg skal si deg hva du heller burde høre på.
Jeg har aldri tenkt over dette med sammenheng mellom musikksmak og personlighetstype, men jeg har en mistanke om systematiske forskjeller når det gjelder introverte og ekstroverte personer, ihvertfall. Naboen, f.eks, later til å være en klar E.
Men det var faktisk en interessant tanke. Jeg søkte litt, og det ser ut til at det ihvertfall diskuteres en del. Fant bl.a. denne.
Laila — November 4, 2007 @ 11:23 am:
Har ikke tenkt over det før, jeg heller. Men det har tydeligvis andre gjort, ja. Du verden. Forskningsundersøkelser og alt. Skjønt de starter vel i motsatt ende i forhold til hva jeg gjorde her. Der de tar utgangspunkt i personenes musikksmak for å finne eventuelle like personlighetstrekk, tok jeg utgangspunkt i våre like personlighetstyper for å finne en eventuell lik musikksmak. He he…
Martine Votvik — November 4, 2007 @ 11:15 pm:
Og jeg som trodde jeg hadde det ille
Sus Scrofa — November 5, 2007 @ 6:41 pm:
Jeg skal støyisolere kåken. Innvendig. Både av hensyn til naboene og av hensyn til meg selv.
Men det er kanskje ikke en opsjon for hvemsomhelst.
Ellers kan man jo spille denne så høyt at naboen hører teksten:
Nabo’n min i blokka er en eldgammal kæll
som sitt og speller piano fra morra tel kveld
å spelle boogie-woogie er det eneste’n kænn
rart han orker spelle slik en gråhåret mænn
je klarer itte musikken hæn steller i stænd
je vil itte høre slik bråk, nei je har
Bomull, bomull i øra
Steinull, steinull i vegga
bomull, bomull i øra
je vil itte høre slik bråk, nei
Je legg meg under dyna mæ ei god gammal bok,
senga har je skøvi bak et skåp i en krok
så starter gubben spelle slik en fryktli’ musikk
boogie-woogie bråker mer enn storbytrafikk
og je som læs i boka mi med myk erotikk
je høll itte ut mæ slik bråk, nei je har
bomull, bomull i øra …
Vegga har je isolert mæ steinull og flis
så lyden den er utestengt på skikkelig vis
je hører verken gatebråk hæll kompressorbor
je hører gamle nabo’n sitt og panker og slår
og speller boogie-woogie både vinter og vår
je høll itte ut mæ slik bråk, nei je har
bomull, bomull i øra …
(Det er selvsagt Vazelina.)
farsan — November 5, 2007 @ 11:58 pm:
Å takk skal du f* meg ha! Gjett om den setter seg på hjernen eller ikke!UÆH!
Anathema — April 10, 2008 @ 12:59 pm:
Jeg har et kollektiv under meg som spiller Ace of Base’s “All that she wants” med dundrende høyttalere hver lørdag. Og her har vi ikke betong, men trebjelker og stubbloftsleire. Ganske lite stubbloftsleire.
Såvidt jeg husker, var låten populær våren 1993. Det er ubegripelig for meg at mennesker som digget Ace of Base i 1993 fremdeles bor i kollektiv og har vorspiel hver lørdag.
abre — April 10, 2008 @ 3:12 pm:
Kanskje det er en slags sekt?
Krissy — December 26, 2008 @ 11:58 am:
hihi
My sympathy..
Nå er vel danseband skiftet ut med bjelleklang? :-p