Jeg har hatt dette sitatet liggende i årevis, men nå sjekket jeg det litt nærmere. Da viser det seg for det første at science fiction-forfatteren Frederik Pohl (som jeg hadde feilstavet) ikke er opphavsmannen. Han siterer Dennis Gabor (oppfinneren av hologrammet). Dessuten blir sitatet her gjengitt litt annerledes: «The future cannot be predicted, but futures can be invented», og her: «The best way to predict the future is to invent it».

Det er godt mulig jeg har misbrukt opphavsmannen på det groveste, men jeg syntes sitatet passet.

Milton: Jo da, Venstre har hatt et par meninger. Som de prostituerte bort i regjering, da de for eksempel gikk de inn for å forby oss å kopiere våre egne CD-er over til MP3-spiller (og skjelte ut Trond Giske, som fikk styrt lovendringen i forbrukervennlig retning), eller tillot oljeboring i områder som nåværende regjering reverserte. Men på den andre siden, jomfrupartiene har null greie på det viktige her i livet.

Jeg ser ikke helt hva vi er uenige om. Jeg sier jo også at politikken er uten vyer. Det er nettopp det som er mitt poeng.

Politikk handler om å sitte i posisjon. Større er ikke vyene!

SV-kristin blir blåruss, Bondevik strør om seg med polutsalg, EU-tipasningen går som aldri før når SP sitter i regjering, Høyre utnevner Bondevik til formann for programkomiteen, LO-holder kjeft når AP har roret, miljø-SV vil ha gasskraft uten rensing, FRP sluker kamel på kamel for å bli et spiselig alternativ. Når var det sist en FRPer som snakket om å sparke offentlig ansatte?

Venstre står tilbake uten å ha prostituert sine meninger, men det er bare fordi de aldri har hatt noen.

OK, jeg er stygg, men det er noe i det.

Hvis vi gjør oss opp en mening om hvor vi vil, blir det også mer sannsynlig at vi handler i et langsiktig perspektiv. Ta gjerne klima- og energipolitikken som konkrete eksempler.

Ellers er jeg enig i det du sier om mål og virkemidler. Hvis man ikke er tydelig på hva som er målet, blir det jo helt umulig å vurdere om virkemidlene er formålstjenlige.

Det prostitusjons-eksempelet du nevner synes jeg er typisk for et virkemiddel der målet er uklart. For er målet å redusere omfanget av prostitusjonen? Eller vil man redusere de verste konsekvensene av den? Redusere tvangen? Gjøre det mer levelig å være prostituert? Straffe kundene? Eller vil man bare vise hva «samfunnet» synes?

Det var derfor Erling Fossen pronto responderte med å ville kaste Gro, og det er en ting jeg slett ikke skal holde mot sistnevnte.

Jeg syns forresten sitatet er misvisende. Er vi noe flinkere til å treffe den virkeligheten vi ønsker å skape, enn vi er til å forutsi hvilken virkelighet vi skaper? Det høres ut som flisespikking, men griper rett inn i spørsmålet om mål og virkemiddel. Jeg syns man altfor ofte handler for å vise handlekraft, uten å ha spesielt gode begreper om hvorvidt handlingen er formålstjenlig. For eksempel hvorvidt forbudet mot sexkjøp faktisk bedrer de prostituertes situasjon. Det gjelder i og for seg alle sider av politikken unntatt de mer ideologiske erkeliberalistene, og de sitter jo uansett godt ute på sidelinja.