Manglende mangfold i media
Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv1 har uttalt at mediadekningen i Norge er ensidig (les: venstrevridd), og at dette virker fordummende. Magnus Marsdal svarer med at det stort sett er kommersielle, kapitalistiske konsern som eier, og dermed kontrollerer, norske medier. De har rett, begge to.
Det største problemet med norske medier er imidlertid at en stadig økende andel av stoffet ikke er journalistikk overhodet – verken venstre- eller høyrevridd – men sladder og underholdning. Det nest største problemet er at en del journalister ser ut til å ha for dårlige kunnskaper om det de skriver om. Enten det, eller de mangler tilstrekkelig tid/skamvett til å sjekke fakta.
Først deretter kommer problemet med politisk skjevhet. Men dette er absolutt reellt. Jeg er helt enig med Wiedswang i at det er fordummende når saker stadig betraktes bare med venstresidas briller. Og jeg er ikke akkurat høyreorientert.
Men hva er årsaken til dette? Carl I. Hagen er ihvertfall ute og sykler når han viser til at «media rekrutterer bevisst». For, som Marsdal påpeker, media er stort sett eid av store, private selskaper. Og selv om eierne naturligvis ikke sensurerer innholdet i sine egne aviser, bør de ha mulighet til å påvirke rekrutteringen. Ihvertfall indirekte og på lengre sikt. Hvorfor gjør de ikke det? Hvorfor prøver de ikke i det minste å sørge for balanse?
Jeg tror forklaringen er veldig enkel: det finnes forholdsvis få høyreorienterte journalister og redaktører. Som Wiedswang selv er inne på: journalistikken er maktkritisk av natur, og tradisjonelt har kapitalismen representert maktkonsentrasjon og utbytting. I dag er bildet mer sammensatt. Maktmisbruk kommer i alle varianter og sammenhenger, og vi trenger kritiske søkelys i alle retninger. Og ikke minst: vi trenger mangfold i journalistikken slik at leserne blir presentert for flere ulike vinklinger av hver enkelt sak.
Men dette må først og fremst være høyresidas eget ansvar. Hvis det er for få høyreorienterte journalister, redaktører og aviser, er det de som kan gjøre noe med det. Studér journalistikk! Start en avis! I stedet oppretter de «tenketanker», hvor de blant annet sitter og beklager seg over nettopp dette problemet. Eller de skriver blogg.
Journalistenes og redaktørenes eget ansvar består i å være saklige, etterrettelige og seriøse. De har med andre ord ansvaret for de første problemene jeg nevnte: at det fokuseres på tøv, og at man ikke forholder seg skikkelig til fakta. Men ingen bør lastes for at de ser verden gjennom sine egne øyne.
Også publisert hos ABC Nyheter
Oppdatering: se bl.a. Mihoe og Indregard om samme sak.
- DN-artikkelen er ikke tilgjengelig på nett «
Jarle Petterson — October 4, 2007 @ 6:41 pm:
Du har naturligvis helt rett. Var det marked for det (noe som i bunn og grunn ikke er helt utenkelig), hadde det for eksempel ikke vært stort i veien for å etablere en avis, tuftet på miljøet rundt Minerva, kanskje?
JozefK — October 5, 2007 @ 1:49 am:
Som jeg skulle skrevet det selv. Jeg kan jo tilføye at Norges største avis VG, ikke har en utpreget venstreradikal profil, Schibsted-søsteren (eller tanta) Aftenposten kan vel heller ikke kalles sosialistisk. Alle de store regionavisene (BT, Aftenbladet, Adressa, Fævennen….) har jo opphav i en trygg borgerlig posisjon.
Kanskje det er TV man tenker mest på? For NRKs tilfelle er jeg langt på veg enig med Wiedswang i DN. Men svært venstrevridd er det vanskelig å kalle NRK, det er jo snarere en establishmentkanal der den statlig velsignede sosialdemokratiske ånd regjerer.
abre — October 5, 2007 @ 5:32 pm:
JozefK:
Du har selvsagt rett i at det finnes mange norske aviser som har en redaksjonell profil på borgerlig side i politikken. Dette vil nok prege sakvalget i noen grad, men det spørs om ikke vinklingen av den enkelte sak i større grad preges av den enkelte journalists oppfatninger. Og journalistenes politiske farge samsvarer jo ikke nødvendigvis med avisens offisielle politiske linje.
Men jeg tror ikke egentlig problemet er at dekningen er så veldig vridd, i og for seg. Problemet er snarere at det blir for få vinklinger. Norske medier er nokså enige. Og det er jo ikke så merkelig; det norske politiske landskapet er forholdsvis homogent sammenlignet med i mange andre land, og hvis de fleste journalister dessuten sokner til bare et par partier, kan dette utgjøre et problem.
Det slår meg ihvertfall av og til, når jeg leser enkeltstående artikler på nettet, eller utenlandske aviser, at man blir presentert for vinklinger som man sjelden støter på i norske aviser eller TV-kanaler.
Det er klart at den bevisste leser, som faktisk ønsker å se en sak fra flere sider, vil få til dette. Men de fleste leter ikke etter forskjellige synsvinkler. De forholder seg til det de blir presentert for, i TV og løssalgsaviser.
Jeg er opptatt av et tydelig skille mellom oppfatninger og fakta, og at meningsdannelsen hos «folk flest» i størst mulig grad burde være et resultat av en bevisst avveining av ulike synspunkter.
Aviser med hver sin redaksjonelle politiske profil er selvsagt bedre enn at mangfoldet mangler helt, men det blir jo gjerne sånn at den enkelte leser dermed holder seg til sin avis, der han får bekreftet det han mener fra før. Jeg vil mye heller ha politisk mangfold innenfor hver enkelt avis, og gjerne med flere vinklinger av samme sak. Jeg synes at nyhets-aggregatorer på nettet er en god løsning, men så spørs det hvor mange som bruker sånt.
Men som sagt: jeg tror de viktigste problemene er de som gjelder det journalistfaglige og samrøret med underholdning.