Høyt at flyve…
|
Da jeg var liten skulle jeg bli:
|
|
Se også: A tempo, a tempo!
12 kommentarer »
NB: Dersom tidsfristen til spamfilteret går ut før man trykker på «Send», kan man risikere å miste data. Det er derfor lurt å ta en kopi av det man har skrevet, før man trykker på knappen. Filteret kan dessverre ikke kobles ut. Beklager bryderiet!
URI, trackback: http://abre.blogsome.com/2007/10/01/p138/trackback/
Miriam — October 1, 2007 @ 11:56 pm:
1) Ingen dårlig egenskap å kunne skue bakover.
2) Mye erfaring
3) Et evig minne
4) Funnet seg til rette
5) Vi andre kan snakke med deg
Synes i det hele tatt du har kommet godt ut av det.
Fjordfitte — October 2, 2007 @ 12:25 am:
Trist lesning! Dakal dei, Abre.
abre — October 2, 2007 @ 12:32 am:
Fjordfitte:
Hm. I såfall bør jeg kanskje føye til «språklig hjelpesløs» på lista.
HvaHunSa — October 2, 2007 @ 11:11 pm:
Arkaisk og forsteinet? Et fossil altså. Et interessant fossil i så fall. Det er mer enn det de fleste kan påberope seg.
Men seriøst, er det din liste det der? Eller har noen sparket deg i leggen?
abre — October 2, 2007 @ 11:18 pm:
Min liste, ja. Men ærlig talt, synes du også dette virket grinete? Man vet jo aldri med Fjordfitte når det gjelder spøk og sarkasme og sånt, men nå ble jeg litt usikker.
Jeg prøver bare å filosofere litt om luftige drømmer i barndommen med påfølgende bakkekontakt, vha. noen billige ordspill. Men det er jo mulig at poenget tryna like kraftig som drømmene.
Akk, ja sann!
hvahunsa — October 3, 2007 @ 9:48 am:
Grinete? Nei, ikke spesielt. Men du virker ikke helt fornøyd kanskje? Litt statisk lizm. Aner vi konturene av en midlivskrise?
;-)
I dag blogger jeg fra UIO. Klarte å komme en time for tidlig til forelesning. Tyder på tidlig alzheimer. Tanken om at glemselens slør er nær ved å omfavne meg gjør meg litt lettere til sinns. Det gjelder å se det positive i alt.
abre — October 3, 2007 @ 12:26 pm:
Tja, de fleste av oss blir vel litt statiske i en viss alder, ihvertfall sammenlignet med barndommen. Det er ikke så mye som endrer seg lenger. Og jeg er kanskje mer statisk enn de fleste, uten at jeg synes det er så negativt. Tvert om; jeg trives best uten store forandringer. Hadde jeg møtt meg selv som 10-åring ville han nok synes at jeg var verdens kjedeligste person.
Men man henger jo ikke med lenger! «Typisk 90-tall», var det en blogger som skrev her om dagen, og det slo meg at det gir omtrent like mye mening for meg som «typisk forrige uke».
Å komme en time for tidlig er jo ikke det verste, hvis man nå først skal begynne å surre.
HvaHunSa — October 3, 2007 @ 10:36 pm:
Statisk trenger absolutt ikke være negativt. Når verden rundt spinner fortere enn en jojo, så er det en velsignelse å kunne stå litt stille.
HvaHunSa — October 3, 2007 @ 10:38 pm:
Meneh, du har vel beveget deg litt siden 90-tallet? Kanskje fått litt større hastighet på bredbåndet?
Fjordfitte — October 3, 2007 @ 11:05 pm:
Yo! Jeg syns ikke det var grinete. Det var morsomt. Men det virket som du syns det var fryktelig trist selv. Strutseskjelletet eller hva det er ser også litt molefonkent ut, spør du meg.
abre — October 3, 2007 @ 11:09 pm:
HvaHunSa:
Joda. Men det er litt morsomt når yngre folk blir nostalgiske overfor ting som jeg oppfatter som «nettopp».
Det er forresten rart det der med PC og internett: selv om jeg husker veldig godt da det var nytt, føles det nesten som vi har hatt det bestandig.
abre — October 3, 2007 @ 11:14 pm:
Fjordfitte:
Da er vi helt på linje. Det var jo ment som humor, men joda, litt trist samtidig. Molefonkent fossil er veldig dekkende.
Vanskelig sjanger, gitt.