Starte for seg selv
Liberalistene vil ikke ha noen fellesskapsløsninger, sier de. En minimal «vekter-stat», bare, og så skal resten overlates til markedet.
Jeg snakker ikke her om «liberal» i den betydningen ordet har i USA, eller i norsk sentrumspolitikk. Jeg snakker ikke om «liberale holdninger», «sosialliberal» eller om John Stuart Mill. Nei, jeg tenker på disse som tror at frihet er en naturtilstand, og at rettigheter er noe som finnes «der ute» et sted, som en slags kraft eller grunnstoff, uberørt av menneskehender. Sånne som har forlest seg på Ayn Rand. Disse som mener at politikk er overgrep, at alt skal være i privat eie, og at mennesker har det best om de blir overlatt til seg selv.
Disse mener naturlig nok at markedet, med sine «frivillige» transaksjoner, er den eneste akseptable måten å organisere et samfunn på. Og det er klart: man kan lage butikk av det meste nå. For nå er de grunnleggende investeringene forlengst tatt, av generasjonene før oss. En stor del av disse investeringene har vært kollektive, foretatt gjennom politiske planer og beslutninger. Andre har vært private, men gjort mulige gjennom statlige rammer og politisk tilrettelegging. I mange tilfeller var det snakk om investeringer som ikke var lønnsomme i den generasjonen de ble foretatt. Ofte ble de aldri lønnsomme, hvis vi betrakter dem isolert. De har imidlertid lagt grunnlaget for annen virksomhet, og har dermed gitt samfunnsøkonomisk lønnsomhet, på (svært) lang sikt. Foruten selve statsdannelsen med lovgivende og utøvende makt, rettsvesen, politi og forsvar, har dette grunnlaget bestått av slikt som forskning, utdanning, helsevesen, energiproduksjon, infrastruktur, mm. Kort sagt: sivilisasjon, trygghet, kunnskap og ressurser. Alt dette er i stor grad resultatet av fellesskapsløsninger, og mye av det ville neppe kunne blitt realisert på annet vis. Men nå kan selvsagt det meste gis bort til kommersielle aktører, som skummer fløten.
Ideen om individuell frihet – at enhver skal kunne forfølge sin egen lykke – er av forholdsvis ny dato. Den oppsto først når samfunnet hadde nådd en grad av velstand og mangfold som gjorde en slik tanke meningsfull. Med andre ord: individualismen er i siste instans også en frukt av kollektive bestrevelser.
Jeg skal respektere prinsippet om laissez-faire og minimumsstaten hvis det tas som utgangspunkt. Dvs: hvis man starter på nytt. For man kan ikke bygge liberalisme i sosialdemokratiets hage. Det er snylting på fellesskapet og tidligere generasjoner. Og det er å leke butikk. Dessuten kan det bli lenge å vente på flertall.
Så derfor, kjære liberalister: Begynn med upløyd mark! Bokstavelig talt. Det er jo så mange uberørte områder å ta av. Tør jeg foreslå Amazonas? Det er krevende og farefullt, akkurat sånn dere liker det!
Sissel — September 28, 2007 @ 12:38 am:
Jeg vet ikke om du snakker til så mange her i Norge når du henvender deg til denne typen liberalister som du nevner her. Den norske liberalismen skiller seg fra den amerikanske - de fleste norske liberalister vil si seg enig i at liberalismen har sine grenser og at en viss statlig styring er nødvendig på noen områder, som for eksempel å eie noe infrastruktur. Det du imidlertid vil høre ofte er at man søker å begrense statlig styring/innblanding.
Svært få norske liberalister er så rendyrket som du antyder.
abre — September 28, 2007 @ 1:02 am:
Jeg vet de er få, men jeg ser f.eks. av og til innlegg borte hos Liberaleren som jeg oppfatter å stå for et slikt syn. Og i løpet av mine 10 år på news-gruppene, traff jeg på dem jevnlig. De var ikke mange, men de gjorde mye av seg.
Når de er interessante til tross for at de er få, er det blant annet fordi de ikke anerkjenner politisk flertall som noe argument for hva som er riktig, noe som på sett og vis setter dem utenfor den alminnelige demokratisk tradisjonen.
Når jeg nevner USA er det fordi «liberal» der regnes som en venstre-ideologi (partiet demokratene), og ikke først og fremst dreier seg om økonomisk frihet, mens innblanding i enkeltmenneskers liv der borte først og fremst begrunnes i religion og tradisjon, og dermed kommer fra republikanerne (høyresida). «Liberalisme» i denne betydningen er allment tankegods i Norge, og finnes i de fleste politiske partier. Det jeg sikter til med liberalisme i postingen kalles vel libertarianisme i USA.
Men du har rett. Denne ideologien er sjelden. Ikke bare her, men de fleste steder.
Ønsket om å bare begrense statlig styring og innblanding passer vel på hele høyresida, ikke bare liberalistene.
Sissel — September 28, 2007 @ 1:27 am:
Det er ofte noe begrepsforvirring ute og går, jeg ser det stadig ift begrepene liberal/liberalisme. I Norge vet vi at stort sett alle parti påperoper seg å være liberal. Når det gjelder liberalismen (libertarian) så er den mer rendyrket i USA enn her hjemme hos de som bekjenner seg til den - her har den en større dobbelthet i seg (det er ok at staten eier litt), og den er helt klart vært tilpasset norske forhold mesteparten av tiden.
Jeg syns det er nyttig å skille politisk, økonomisk og sosialliberalisme fra hverandre når man diskuterer, for så ser man bedre hvor Norge skiller seg fra USA og hvordan de ulike vektes. Jeg syns også det er viktig at når man er i diskusjoner med liberalister så bør man ta rede på hvor de befinner seg i ideologien - hvor rendyrket de er, og om de virkelig tror det er mulig å innføre en rendyrket liberalistisk ideologi, eller om Thatcherismen er det nærmeste man kommer realistisk sett.
Du sier at du har diskutert med mange rendyrkede liberalister - selv har jeg aldri diskutert eller lest noen som ønsker å fjerne staten helt her hjemme. Men minimumsstaten med svært få oppgaver hører jeg ofte om. Hvis du har noen linker vil jeg svært gjerne lese dem.
abre — September 28, 2007 @ 1:59 am:
Jeg har heller ikke vært borti liberalister som vil fjerne staten helt (selv om jeg har sett anarkister si dette). I postingen min nevner jeg «vekter-staten», dvs. at staten kun skal stå for rettsvesen og et minimum av forvaltning omkring dette, og at lov og straff kun skal dreie seg om å beskytte den enkeltes eiendomsrett og sikkerhet mot overgrep fra andre. Staten skal f.eks. ikke eie noe. Slike synspunkter har jeg møtt mange ganger. Det samme gjelder påstanden om at «skatt er tyveri». Og da dreier det seg altså ikke om nivået, men skatt som prinsipp. Jeg har også sett uttrykt prinsipiell motstand mot demokratiske valg.
Noen linker:
– Hva er unikt med vår ideologi
– Skatt er tyveri
– Foreningen for studium av objektivismen
Men for det meste har jeg altså støtt på slike i diskusjonsfora, og det blir litt mye jobb å spore opp linker.
Farsan — September 28, 2007 @ 3:21 pm:
“Objektivister” og “Libertarianere”, slike som frekventerer nettforum og mener at skatt er tyveri, er fullstendig harmløse. De virker kanskje tøffe i kjeften, men er i all hovedsak rollespillnerder som får angst ved tanken på at de eller noen andre skal ha makt. Stort sett trivelige folk, med absurde politiske meninger.
De farlige nyliberalistene, de rike, de vellykkede og de mektiges sturmabteilungen, kaller seg “liberalkonservative”. (Eller liberalerere, muligens). De flokker seg om tankesmien Civita, tidsskriftet Minerva og (Unge) Hønstre. Og de ville aldri finne på å si at de er mot fellesskap. Å, nei du far! De er faktisk veldig for fellesskap. Men du vet, det finnes så mange andre fellesskap enn den fæle sosialdemokratiske vaginalstaten.. Vi må slippe til de snille frivillige fellesskap, det sivile samfunn, familien - du vet alle fellesskap som har det til felles at de ikke omfatter alle borgere av et samfunn. Alle fellesskap som har det til felles at de enten er lukket, eller må hente finansiering fra gavmilde rike. Slike fellesskap, det vil borgerskapet ha! Sosiologen Pål Veiden, nå prosjektleder i tankesmien Civita, hadde en aldeles nydelig kvinnefiendtlig kronikk om den fæle, totale (utrolig provoserende at mannen ikke har baller til å skrive totalitære) norske staten i Aftenposten for en tid tilbake. Verdt å lese. Velformulert og utstudert nesten i nærheten av å formulere noen reelle problemer. Går sikkert rett til hjertet på mange misfornøyde nordmenn der ute. Alle reaksjonære, halvmislykkede, unge menn har nå fått en ny syndebukk for at det ikke har gått dem helt slik de vil i livet og at de aldri får pult: “Karitastaten.” Oh joy.
abre — September 28, 2007 @ 4:03 pm:
Jeg antar det var denne?
Jo, der var det litt av hvert. Noen OK enkeltpoenger iblandet noe som mest ligner paranoia, synes jeg.
For øvrig blir jeg like oppgitt hver gang noen hevder at foreldre skal ha rett til å bestemme på vegne av sine barn, uten innblanding.
Sissel — September 28, 2007 @ 4:50 pm:
abre
For øvrig blir jeg like oppgitt hver gang noen hevder at foreldre skal ha rett til å bestemme på vegne av sine barn, uten innblanding.
Hva tenker du på? Kan du være litt mer spesifikk?
abre — September 28, 2007 @ 4:58 pm:
Jeg tenker på Veidens harselas med enhetsskolen, og formuleringen:
«Alt annet enn denne “enhetsskolen” blir da favorisering, religiøs propaganda eller pengesterke foreldre som kjøper seg fri. På min sønns katolske skole var det en av foreldrene med muslimsk tro som sa at hun ville ha sitt barn på en skole “der man ikke snakket stygt om Gud”. Den retten liker ikke statstenkerne. For riktignok liker de toleranse, men det får da være grenser.»
Hvis du vil vite mer om hva jeg mener om dette emnet kan du lese her.
Farsan — September 29, 2007 @ 12:25 pm:
Riktig kronikk ja. Bør leses med det i bakhodet at mannen har betalt fra Tobakksandresen og Rederiforbundet (et par av “aktørene” bak Civita) for å føre ideologisk krig på deres vegne. Herlig frekk illustrasjon, forresent. Kilden utspring..
Wenche — January 2, 2008 @ 7:09 pm:
Kjempefrekt! Og ja, kapitalen er slem og kvotering er bra. Skjelle ut skjelle ut skjelle ut!!! Mer av dette!