Men jeg forventer at velgerne skal ha interesse for sammenhengene. Nettopp fordi alle skal ha lov til å stemme, er det viktig at vi stiller krav til oss selv og hverandre om å ta det på alvor.

Elite-demokrati er det vi får dersom vi overlater politikken til yrkespolitikere og eksperter, og selv bare engasjerer oss i det som ligger rett foran vår egen nestipp – enten det nå er barnehagesatser, bensinpriser eller egen arbeidsplass.

Det er nettopp for å hindre et slikt elitestyre at det er så viktig at folk flest engasjerer seg i politikk, og prøver å forstå de sammenhengene de selv er en del av.

Dersom alle bare stemmer etter “eget beste”, kan vi ende opp med en politikk som ikke er til noens beste i det lange løp. Det er velgernes ansvar å påse at vi har politikere som tenker langsiktig og helhetlig. Hvis de fleste velgerne bare tenker enkeltsaker får vi politikere som også bare tenker på popularitet, kortvarige stemninger, og det å vinne neste valg for enhver pris. Vi er langt på vei der allerede.

Sålenge velgerne engasjerer seg for sitt eget beste, så har man i hvert fall et styre med legitimitet. Og for å få fornyet tillit må politikerne forvalte sin makt til beste for de som har innsatt dem.

Jeg kunne tenke meg det. Mange er visst det.

Men for å presisere litt: Jeg mener jo ikke at noen skal hindres i å stemme (selv om jeg pleier å leke med tanken på en liten kunnskapstest). Det jeg sier, er at folk bør være bevisste på hva de gjør. Å stemme er en rettighet, men det er også et stort ansvar.

“jeg synes det viktig at ALLE engasjerer seg”

Nettopp. Men det å bare bry seg med “hva lønner seg for meg”, og blåse i hvordan ting henger sammen, er nettopp ikke å engasjere seg. Mener jeg.

WHAT??

Jeg er grunnleggende uenig. Stemmegivning er demokratisk, og for alle, i motsetning til pressgrupper hvor økonomi og ressurser avgjør.

Jeg er oppptatt av et levende demokrati, og jeg synes det viktig at ALLE engasjerer seg: De som kan mye om samfunn, såvel som de som kan lite.
Og uansett GRUNN for at man stemmer, og hva man stemmer på.

Jeg er enig i det du sier om media. Det som måtte finnes av ideologi og helhetstenking i politikken blir gjerne borte på veien til avisene og TV.

“Og det at sakene er så NÆRE, gjør at man engasjerer seg desto mer?”

Joda, det er sikkert mange som tenker sånn. Selv gjør jeg ikke det. Jeg synes viktigheten av sakene er uavhengig av hvor nært de foregår. Jeg har aldri holdt lokalavis, engang. Og de sakene som kan påvirkes lokalt, har sjelden noe med politikk å gjøre, slik jeg oppfatter begrepet.

“Er det mer riktig å stemme altrusistisk enn ut fra lommeboka?”

Jeg snakker ikke nødvendigvis om altruisme. Idealisme kan være så mangt. Noen har til og med et samfunn basert på beinhard egoisime som sitt ideal.

Poenget mitt er at man bør stemme utfra et helhetssyn – en oppfatning av hvordan samfunnet bør være. Ikke fordi det er galt å følge lommeboka eller andre egeninteresser, men fordi man da driver interessekamp, noe som (mener jeg) er noe annet enn politikk. Vi bør bruke interesseorganisasjoner og pressgrupper til å tale vår sak, og politiske partier til å få det samfunnet vi vil ha.

De som bare har tanke om egeninteresse, og ingen mening om samfunnet som helhet, bør holde seg til pressgruppene, og avstå fra å stemme.

Nå kan man si at utviklingen i samfunnet, og ikke minst medialiseringen av politikken, fører til at partiene framhever mer de konkrete sakene. Men jeg er desto mer usikker på om det er den de facto situasjonen, enn det INNTRYKK man får av partiene i pressen.

Jeg har tidligere snakket med perosner som sitter på stortinet, og de er alle opptatt av hvordan man kan nå ut med alle viktige saker som de jobber med langsiktig. Medier har en annen agenda, de er mer opptatt av enkeltsaker, og ikke minst relle beslutninger. Det gjør at prosessen (gjerne tidkrevende) ikke får den oppmerksomhet som det fortjener. Politikere bruker dessuten tid på å følge mediene, og må ofte uttale seg, der noe får stor offentlig interesse. MEn dette er kanskje ikke det de er mest opptatt av selv.

Det er dessuten en bedre dekking av nasjonalt stoff , enn lokalpolitsk stoff i avisene. SÆrlig (og natrulig nok) i landsavisene. Men det gjør ikke lokalpolitikken mindre viktig. Synes jeg.

Selv om spillerommet lokalt kanskje ikke er så stort som nasjonalt, og man stadig får reguerlinger som strammer inn dette rommet, tror jeg intet mindre at det er mulig å påvirke nærmiljøet vårt.
Jeg synes snarere at det mpåtte være inspirerende å jobbe lokalt, fordi man mer tydeligere ser det man jobber for. Og det at sakene er så NÆRE, gjør at man engasjerer seg desto mer?

Her synes jeg du har en altfor resignert holdning! SÅ der fikk du den

For øvrig er jeg litt uenig i ordburken: egositsk vs idealistisk stemmegivning. Når du bruker så verdiladet ord (riktignok for åbeskrive) så indikeres samtidig at noen stemmer mer “korrekt” enn andre. Er det mer riktig å stemme altrusistisk enn ut fra lommeboka?

Idealisme kan i bunn og grunn også være “egostisk” stemmegivning .. osv.

Jeg har sluttet å diskutrere politikk der det bare snakkes om enkeltsaker eller der det er mange motforestillinger om skatter og avgifter, men ingen om hvilke alternativer til et skattesystem.

Det er for meg naturlig å først ha en tanke om hvilket menneskesyn man skal ta utgangspunkt i, tror man på det altruistiske mennesket f.eks., så får jo det konsekvenser for hvilke politiske ideologier man tiltrekkes av, tror man derimot på det egosentriske mennesket, så er det naturlig at pendelen svinger en annen vei, er mennesker flest pasifister og ikke-maktsøkende? osv. Tenker vi at “den som ikke arbeider skal ikke spise!”?, eller er vi mer medmenneskelige enn som så?

Spørsmålet en kan stille seg er i hvor stor grad et samfunn trenger styrende kontroll, og på hvilken måte, og hvem. Og hvilket parti representerer ens egne vurderinger av dette best?

For noen er det en jungel å skulle orientere seg (meg også), hvilket jeg kan forstå, men man skjønner mindre om man ikke prøver i det minste.