Floken i nettet

Spørsmålet burde ikke være om loven skal åpne for kjønnsnøytralt ekteskap. Spørsmålet burde være hvorvidt samlivsform skal være en sak for stat og lovgivning overhodet.

Jeg mener at dette bør være en privatsak. Hvis to som elsker hverandre vil ha et religiøst rituale med velsignelse av en prest eller sjaman, er det kun deres sak. Foretrekker de en sekulær sermoni, er det også kun deres sak. Vil de bare flytte sammen uten noe oppstuss, likeså. Det er naturligvis også en privatsak hvorvidt de er av samme eller motsatt kjønn. Og hvis de egentlig ikke elsker hverandre, men ønsker å dele bord og seng likevel, er det fremdeles en privatsak, og ingen har noe med å vite hvorfor. Til og med antallet personer som inngår i samboerskapet er noe som kun angår de involverte.

Hvis så de samboende ønsker en kontrakt som regulerer eiendom, arv, etc, så greier de å ordne det selv. Lar de det være, behandler loven dem som uavhengige individer.

Det som imidlertid ikke er noen privatsak, er ansvar for barn. Så snart noen får barn blir dermed også deres eventuelle samboerforhold en sak for offentligheten. For da, og bare da, trengs et regelverk. Dette må regulere hvem som har rett/plikt til omsorg, hva plikten innebærer, hva man har lov til og ikke lov til, samt hva som skal skje ved et eventuelt samlivsbrudd. Reglene må også gi føringer for eventuelle frivillige kontrakter og avtaler som inngås om omsorg for barn.

Kun ett forhold bør ligge til grunn for disse reglene og håndhevelsen av dem: barnets beste. Ikke hvem som er de biologiske foreldrene. Ikke hva samlivsformen kalles, eller hvem som har velsignet den. Ikke hvilke(t) kjønn eller legning de foresatte har, eller hvor mange de er. Bare barnets beste.

Jeg bekymrer meg ikke så mye for konservativisme lenger, merker jeg. Tilstanden er tross alt ikke direkte farlig. Særlig smittsom er den heller ikke, ihvertfall ikke ved alminnelig sosial omgang. Arv har visst mer å si. Og alder, kanskje, men det vil jeg helst ikke tenke på.

Ellers er det vel omtrent som med tarmbakterier: litegrann er bare sunt. Det beskytter oss mot andre uhumskheter.

Før fantes det kjeltringer. Og røvere. Ikke bare i Donald-bladene og i Kardemomme by, men på ordentlig. Og tyver, selvfølgelig. Tyvene kunne være lure og sofistikerte, i motsetning til røverne, som var mer rett på sak (men som gjerne spesialiserte seg på f.eks. sjø eller landevei). Men de skumleste var skurkene og bandittene. Aldri godt å vite hva de kunne finne på. Og i USA hadde de gangstere!

I dag er det bare kriminelle. OK, kanskje en og annen forbryter og gjerningsmann, men mest kriminelle. De kan riktignok være ungdomskriminelle, vanekriminelle eller yrkeskriminelle. Og noen er organiserte. «Organisert kriminalitet». Da er de som regel utlendinger. Ja, de andre er forresten også ofte utlendinger, hvis de da ikke bare er sånne som har kommet skjevt ut. Med dårlig oppvekst og narkotika. Dem er det bare synd på.

Før var forbryterne skumle og lure, og hadde skjeggstubb og skyggelue. Nå har de boblejakke og knekk i knærne, og det er mest synd på dem. Når de ikke er utlendinger, da.

Dette med meninger kan være vanskelig. Ikke om én sak om gangen. Det er lett. Særlig hvis man blir spurt. «Fungerer helsevesenet godt nok?» «Betaler du passe med skatt?» Slikt greier de fleste å svare på.

Nei, det er meninger om flere saker samtidig som kan bli litt ugreit. For da må man kanskje justere standpunktet i én sak for at det ikke skal komme i konflikt med det man mener om en annen sak, osv. Det blir litt som å legge gulvteppe, når det dukker opp en bulk midt på. Det nytter ikke å presse den ned, for den dukker bare opp igjen et annet sted. Til slutt blir du kanskje nødt til å gjemme problemet under et møbel eller noe.

Her er noen tips for å unngå krøll:

1. Ikke begynn med detaljene! Det kan nok være fristende å gå rett løs på spennende enkeltsaker uten å først ha tenkt igjennom prinsippene bak, men det er å be om trøbbel. Start i stedet med det grunnleggende, og arbeid deg utover til det spesifikke.
2. Prøv å se hver sak fra flere kanter. Endrer du mening etter hvor du står? I såfall har du jukset et eller annet sted, og må starte forfra.
3. Unngå å bruke lim. Det bør være mulig å foreta justeringer hvis forutsetningene endrer seg.
4. Hvis man kommer veldig skjevt ut kan det være vanskelig å hente seg inn igjen senere. Da er det bare legge seg flat og begynne på nytt.
5. Luft ut jevnlig. Det kan lett samle seg mye grums hvis klimaet blir for tett og innestengt.

 
Meninger som henger godt sammen tåler både dagslys og røff bruk. Ikke stikk dem under en stol!

The alpha male

«The status of the alpha male is generally achieved by means of superior physical prowess. However, in certain highly social species a contender can use more indirect methods, such as political alliances, to oust the ruling alpha and take his place.»

«They misunderestimated me»

Silverbacks

«The major civilizing force in the world is not religion, it is sex»

«Silverbacks are the strong, dominant troop leaders. Each typically leads a troop of 5 to 30 individuals and is the center of the troop’s attention, making all the decisions, mediating conflicts, determining the movements of the group, leading the others to feeding sites and taking responsibility for the safety and well-being of the troop.»

Breeding

«Males will slowly begin to leave their original troop when they are young, traveling alone or with a group of other males before being able to attract females to form a new group and start breeding.» «Males will only stay in their natal group if they are likely to be able to mate with females.»

«We piss anywhere, man..»

Territorial behaviour

«Never go against the family»

«The males of a community regularly patrol their boundaries, and if they encounter individuals of a neighboring community they may attack with extreme brutality.»

Sources:   [1] – [2] – [3] – [4] – [5]

Se også: Stereotypisk

Stadig flere påpeker farene ved blogging og ved internett generelt. Vi blir nemlig oversvømt av middelmådighet. Folk vet ikke hva som er sant eller verdifullt lenger. Anything goes! Ja, internett dreper visst kulturen vår!

Men hvorfor begrense seg til internett? Består ikke resten av offentligheten også først og fremst av «vanlige folk»?

Tenk deg at du er på kafé. Ved nabobordet sitter et par alminnelige og særdeles uinteressante mennesker. De pludrer i vei om hverdagslige ting. Det pene været. Hagestell. Om katten som har kloret i stykker den nye sofaen. Du har akkurat bestilt en kopp kaffe og hadde tenkt å skumme igjennom siste nummer av Samtiden, og så må du høre på slikt pjatt!

Enda verre: tenk deg at de diskuterer politikk. Usjenert strør de om seg med folkelige og lite gjennomtenkte synspunkter, så alle kan høre. Du rødmer av skam på deres vegne. Eller… kanskje det er ganske fornuftig, det som blir sagt? Du blir usikker. Kan det tenkes at disse menneskene egentlig er fagfolk, og at det de sier dermed må være sant og klokt? Hvordan skal du kunne vite det sikkert? Alle slipper jo inn på dette stedet.

Og la oss si at en gjeng amatør-kunsthåndverkere bestemmer seg for å stille ut det de har laget. Tenk, i full offentlighet! De legger til og med ut tingene sine for salg. Og så kommer du – kresen og kvalitetsbevisst, men totalt uforberedt – og misforstår det hele. Du tror det dreier seg om kvalitetskunst! Ingen forteller deg noe! Og du som ikke engang oppsøkte utstillingen. Du bare ramlet innom, tilfeldig, på vei til biblioteket.

For ikke å snakke om alle disse korpsene og korene som avholder offentlige konserter, uten å være det minste flinke. Det er riktignok mest slektninger og sambygdinger som kommer for å høre på, men det er jo tross alt offentlig konsert, ikke sant? Så du kunne jo være uheldig og forville deg inn der, og slumpe til å overvære amatører… nei gud, så pinlig!

~

Tror du at folk blir mindre bevisste og kildekritiske av å utsettes for ufiltrert informasjon? Kanskje fordi du har det sånn selv? Og synes du det er en påkjenning å bli utsatt for stadige glimt av tull og tøys som du slett ikke har bedt om? I såfall:

Logg av! Internett er ikke for deg!

Les heller en god bok. Så får vi bare krysse fingrene og håpe at det faktisk er en god bok, og ikke bare noe amatørskribling som du har blitt lurt til å kjøpe.

«I begynnelsen var jorden øde og tom»