Kalde nordmenn
Er du utlending? Er du en av dem som synes nordmenn er kalde, fordi vi ikke hilser og smiler til fremmede, og ikke slår av en prat? Her er en guide for nyankomne:
Høflighet: Det stemmer ikke at nordmenn er uhøflige. Vi er uformelle, og bruker ikke titler og De-form lenger, men de fleste av oss er faktisk opptatt av å være høflig, særlig mot fremmede. Men høflighet varierer mye mellom ulike land og kulturer.
I noen land regnes det som god takt og tone å slå av en prat med fremmede, f.eks. hvis man blir sittende sammen på bussen. I Norge oppfattes dette annerledes. Det kan være greit, forutsatt at samtalen får utvikle seg gradvis fra de første høflighetsfrasene, og man rekker å bli litt kjent etter hvert som man snakker. Men det å bare begynne å snakke i vei til en fremmed vil i Norge ofte bli oppfattet som påtrengende og direkte uhøflig.
Vennlighet: Man må skille mellom høflighet og vennlighet. Det første har med sosiale spilleregler å gjøre, mens det andre handler om følelser. Da det er veldig vanskelig å like eller mislike noen man ikke kjenner, opptrer vi nøytralt overfor fremmede. Dvs, vi forsøker å være høflige, men vi viser ingen følelser. Man kan nemlig ikke vise følelser man ikke har. Man kan selvsagt spille dem, men det gjør vi helst ikke. Kunstige smil og tomme fraser regnes som falskhet og mangel på respekt.
Man må altså bli kjent med en nordmann før man opplever ham som vennlig og imøtekommende. – Men, sier du kanskje, det er jo dette som gjør det så vanskelig å bli kjent med nordmenn. Ja, det stemmer. Sånn er det. Beklager.
Miriam — May 25, 2007 @ 9:55 am:
Vennlighet er å vise omsorg for de rundt oss. Et smil fra et ukjent ansikt varmer ofte mye mer enn vi tror.
Men er ikke helt enig i det du sier om å slå an en prat på bussen, når du refererer til Norge generellt. Jeg kommer fra en liten plass. Ikke så liten at alle kjenner alle, men liten nok likevel. Og der er det helt normalt å prate med sidemannen på bussen. Tror det går mer på ulike personligheter og stedet man kommer fra, mer enn normenn som folkeslag.
abre — May 25, 2007 @ 12:13 pm:
Hei, Miriam.
Jeg er enig i at vennlighet og smil varmer, også fra en fremmed, så lenge det er ekte. Men jeg foretrekker altså følelsesløshet framfor skuespill, hvis du skjønner. Jeg misliker f.eks. når selgere opptrer «vennlig», fordi jeg vet at dette er en rolle de spiller. Det betyr selvsagt ikke at de skal være uhøflige og grinete. De sosiale kodene er jo nettopp der for at vi skal opptre skikkelig mot hverandre også når vi ikke er personlig, og føler et eller annet.
Jeg kommer også fra et lite sted, og kjenner igjen det du beskriver. Jeg er klar over at jeg ikke kan uttale meg på vegne av alle nordmenn, og innlegget var da også satt litt på spissen. Det poenget jeg prøvde å få fram var at når noen av oss (f.eks. meg) er nettopp slik som utlendinger beskriver oss, trenger det ikke dreie seg om verken mangel på høflighet eller vennlighet, men at man kan ha ulike oppfatninger om hva som er høflig eller vennlig.
Noen oppfatter folk som uhøflige dersom de ikke vil snakke med dem. Personlig oppfatter jeg det som invaderende dersom fremmede begynner å snakke til meg på bussen. Jeg synes man må ha respekt for begge oppfatninger, og jeg blir litt oppgitt over nordmenn som virker skamfulle på vegne av andre nordmenn fordi vi ikke er like åpne og sprudlende som folk i enkelte andre kulturer.
P02 — May 26, 2007 @ 12:04 pm:
Jeg liker bloggen din.
Blogg oftere!
abre — May 26, 2007 @ 12:13 pm:
P02: Det var da veldig hyggelig å høre!
Det går nok litt i rykk og napp med skrivingen, alt etter om jeg har noe på hjertet. Blogger jeg så mye oftere, er jeg redd det blir mye tomprat. Men positive tilbakemeldinger er jo god inspirasjon, da!