Kalde nordmenn

Er du utlending? Er du en av dem som synes nordmenn er kalde, fordi vi ikke hilser og smiler til fremmede, og ikke slår av en prat? Her er en guide for nyankomne:

Høflighet: Det stemmer ikke at nordmenn er uhøflige. Vi er uformelle, og bruker ikke titler og De-form lenger, men de fleste av oss er faktisk opptatt av å være høflig, særlig mot fremmede. Men høflighet varierer mye mellom ulike land og kulturer.

I noen land regnes det som god takt og tone å slå av en prat med fremmede, f.eks. hvis man blir sittende sammen på bussen. I Norge oppfattes dette annerledes. Det kan være greit, forutsatt at samtalen får utvikle seg gradvis fra de første høflighetsfrasene, og man rekker å bli litt kjent etter hvert som man snakker. Men det å bare begynne å snakke i vei til en fremmed vil i Norge ofte bli oppfattet som påtrengende og direkte uhøflig.

Vennlighet: Man må skille mellom høflighet og vennlighet. Det første har med sosiale spilleregler å gjøre, mens det andre handler om følelser. Da det er veldig vanskelig å like eller mislike noen man ikke kjenner, opptrer vi nøytralt overfor fremmede. Dvs, vi forsøker å være høflige, men vi viser ingen følelser. Man kan nemlig ikke vise følelser man ikke har. Man kan selvsagt spille dem, men det gjør vi helst ikke. Kunstige smil og tomme fraser regnes som falskhet og mangel på respekt.

Man må altså bli kjent med en nordmann før man opplever ham som vennlig og imøtekommende. – Men, sier du kanskje, det er jo dette som gjør det så vanskelig å bli kjent med nordmenn. Ja, det stemmer. Sånn er det. Beklager.

     abre © 17/05/2007     » Betraktninger               Kommentarer (4)

17. mai-program

Når dagen gryr blir freden brutt
av mektig nasjonalsalutt,
og så av nok en gammel skikk:
litt sur og velkjent korpsmusikk

Og ute er det åtte pluss,
i tåka raver sliten russ
i kjeledress, så fyllesyk
og utslått etter flere stryk

Så: barnetog og hipp hurra,
og norske flagg – vanvittig glad
i bunader og søljepynt,
og dagen har såvidt begynt

Og lange taler, høytidsstemt,
og ikke én klisjé blir glemt
om fjord og fjell og krig og fred,
ei utstrakt hand – et vennlig sted

Med sang og lek og sekkeløp,
og varme pølser – kom og kjøp!
blir dagen fylt til siste stund;
med ståk og leven hvert sekund

Og gretne unger søler is –
ja, tidlig læres nordmanns vis:
mett og kvalm og luta lei,
med mai-sløyfa litt på snei

Og så, omsider, er det kveld
og sol går ned bak norske fjell,
tilbake ligger rask og rusk,
et gjenglemt flagg, en hatt med dusk

Når så alt krutt er brent til slutt
og hver ei jente og hver gutt
til drømmelandet er på vei
kan freden atter senke seg

     abre © 17/05/2007     » Tant & fjas, Strofer               Kommentarer (1)
best tracker