Men folk er selvsagt forskjellige. Noen er sikkert mottakelig for kraftige inntrykk ofte, andre må rasjonere mer på opplevelsene. For poenget mitt handler egentlig ikke om «godt» kontra «dårlig», men for det første om viktig kontra likegyldig, og om «store opplevelser» kontra det hverdagslige.

Hverdagsalternativet til gourmet-mat er ikke nødvendigvis dårlig mat, bare enklere. Problemet, slik jeg ser det, ligger i å gjøre mat (eller hva som helst annet) til noe viktig og til en stor opplevelse, hele tida. Det blir en selvmotsigelse. Det hverdagslige kan ikke være stort og viktig. Resultatet blir at det som burde vært stort og viktig, slutter å være det.

Så jeg mener ikke at man bør høre på dårlig musikk til hverdags. Men noe musikk krever mer av deg som lytter for at du skal få utbytte av det. Andre ting er enklere, uten at det dermed er dårlig. Men hvis man ikke er mottakelig for det man hører på, blir opplevelsen av musikken dårlig, uansett hva det er.

Jeg for min del hører ikke på musikk hver dag. Ikke hver uke, en gang. Og den musikken som gir de største opplevelsene er den jeg hører minst på. Å sette på sånt på feil dag er ikke bare bortkastet; det er med på å ødelegge mitt forhold til denne musikken.

Men hvor ofte som er for ofte, er selvsagt individuelt.

Men som du sier så gjelder jo dette for de fleste andre ting også! Blir livet for enkelt og for vakkert, slutter vi jo å glede oss over det.

Takk for inspirerende tanker!