Jeg er enig med Genese her; bra innlegg.

Jeg tenkte ikke så mye på bloggene i denne sammenhengen, egentlig. De ser ut til å egne seg dårlig til debatt, men desto bedre til «kronikker» o.l. Og da er jeg ikke sikker på at de har så liten betydning, heller. Ihvertfall er avisene påfallende opptatt av å terpe på hvor liten betydning de har, noe som kan tyde på det motsatte.

Men jeg har deltatt på usenets diskusjonsgrupper i 10 år. Denne teknologien egner seg svært godt til debatt (bedre enn tilsvarende web-baserte fora, etter min mening) og burde kunne tas i bruk i mange ulike sammenhenger – også som en arena der både beslutningstakere og «folket» deltar.

Usenet har alltid vært nokså ukjent for folk flest. Det har riktignok vært et sterkt tilsig fra «folkedypet» de siste årene, der kranglefanter av den typen vi finner i nettavisenes debatter har tatt mye plass. Dvs. de frustrerte, som roper, samt en del som virker ubekvemme med at andre vet mer enn dem. Men jeg kvier meg altså for å tro at disse er representative for befolkningen. Jeg tror heller at mange enten ikke er engasjert nok til å delta i politiske debatter, eller kvier seg fordi de synes de ikke kan nok.

Kollektive blogger og nettverk for å påvirke mer direkte er sikkert en god idé. Men jeg er også opptatt av selve meningsdannelsen blant folk. At vi påvirker hverandre. Rett og slett: det å gjøre politisk dialog til noe alminnelig, slik at flere kan/tør/vil heve røsten. Slik at det ikke trenger å være flaut å diskutere. Og kanskje slik at ikke «folkelig» lenger trenger å være synonymt med det å skjønne lite og rope høyt.

Jeg tror den eneste måten politiske blogger kan få noe betydning, er om mange blogger på en blogg, eller om det lages nettverk av politiske blogger. Det første kan jo igjen ende opp i direkte henvendelse til politikere med forslag, om man klarer å samle seg om et standpunkt. En form for åpen “tankesmie”.
Bra innlegg