Floken i nettet

Folk flest er ikke fattige. Folk flest er ikke pleietrengende eller handikappede, og ikke er de spesielt gamle heller. De er stort sett friske og i full jobb. Folk flest har familie og venner. Hvis de trenger hjelp, kjenner de noen de kan spørre.

Folk flest bor ikke på gata. De har ikke problemer med rusmidler, og de er ikke på kant med loven. De har ikke behov for sosialhjelp, uføretrygd, livslang medisinering eller innleggelse på psykiatrisk sykehus. De trenger ikke profesjonell hjelp til å klare seg gjennom hverdagen eller til å ta seg av sine egne barn.

Folk flest hadde en trygg og god barndom. De hadde gode venner. De behøvde ikke være redd hver dag. De måtte ikke søke tilflukt hos naboen fordi foreldrene ble fulle, eller skjule blåmerker for medelever og lærere. De trengte aldri å bytte skole på grunn av mobbing.

Folk flest vet hva de har rett på. De følger med i samfunnet, og har oversikt over hvilke tilbud som finnes. De stiller krav, og velger det som passer best for dem. Folk flest har råd til mye mer enn de trenger.

Folk flest klarer seg selv. Det er ikke de som har behov for alskens støtteordninger og sosiale tilbud. Det er ikke de som er avhengig av hjelp til å klare seg. Folk flest trenger stort sett ikke fellesskapsløsninger. Folk flest trenger knapt politikk.

Men den som skal vinne valget må tekkes folk flest.

Legespråk kan være vanskelig. Her er en liten parlør for deg som har liten erfaring med helsevesenet:

• Lesestoff mens du venter: Se & Hør, Hjemmet og Allers fra ti år tilbake. Brosjyrer om hjerneslag, kreft og spiseforstyrrelser.
• Hva var nå problemet her igjen?: Jeg gadd ikke sjekke journalen din.
• Mmm…?: Jeg prøver å lese journalen din mens du snakker, og får ikke med meg noen av delene.
• Dette er gjort på et øyeblikk: Dette vil gjøre temmelig vondt.
• Dette vil være litt ubehagelig: Du burde egentlig hatt narkose.
• Du får nærmere beskjed: Det kan være lurt å ringe og mase, for det er ikke umulig at vi glemmer deg.
• Prøvene dine er helt fine: Jeg aner ikke hva som feiler deg.
• Det kan være et virus: Jeg aner ikke hva som feiler deg.
• Det kan være psykisk: Jeg aner ikke hva som feiler deg.
• Diffuse plager: Symptomer som ikke passer med diagnosen.
• Syndrom: Helgardering.
• Trives du på jobb?: Jeg tror du simulerer.
• Det kan bli noe ventetid før du får innkalling: Kanskje det blir i år, kanskje ikke. (Men hvis du sjekker andre sykehus selv, kan det hende du får time med en gang.)
• Kirurgen er svært dyktig: Kirurgen jobber dobbelt ved flere sykehus, og opererer ofte uten å ha sovet skikkelig på dagesvis.

Jeg og en studiekamerat pleide å finne opp ting. Helst etter en øl eller fem, da kom ideene strømmende. «Det måtte da gå an å lage …», sa vi, og diskuterte litt fram og tilbake før vi tegnet et par raske prinsippskisser på en serviett. Vi kom sjelden lenger enn det, men prototypene ville sikkert vært rett rundt hjørnet om vi bare hadde vært sånne gründer-typer. Noe vi altså ikke var. Eller er.

Men så skjedde det, igjen og igjen: ideene våre dukket opp flere år etterpå, lett gjenkjennelige, f.eks. i Teknisk Ukeblad eller Scientific American. Av og til som fiks ferdige produkter. Her er noen eksempler:

• Utbrettbar mobiltelefon m/ komplett tastatur
• Minnepinne
• Elektronisk bok
• Usynlighetskappe
• Trådløs energioverføring

Serviettene må ha kommet på avveie.

De følgende innretningene har jeg ennå ikke sett realisert, men det er vel ikke noe poeng å forsøke å holde dem hemmelig likevel:

• Gulvlister med langsgående, strømførende spalter (istedenfor kontakter)
• Selvgående takrenne-renser m/ roterende børste
• T-bane-system med rullende fortau istedenfor tog
• Selvbetjenings-pub (tappekran med kortautomat)

Husk: du så det her først!

Oppdatering: De stjeler som ravner

1. Ytringsfrihet er visst ikke så viktig som jeg trodde.
2. Jeg aner ikke hvilket parti jeg skal stemme på neste gang.
3. Det er mulig å ha framgang på et musikkinstrument etter at man har blitt godt voksen.
4. Men det går fryktelig tregt.
5. Blogg er gøy.
6. En del bloggere skriver mer pr. uke enn jeg snakker.
7. Sunn mat er mye dyrere.
8. Å være privatkunde kan være et slit. Noen bransjer er sånn at man blir overrasket når alt går som det skal.
9. Jeg trenger ikke bil likevel.
10. Jeg er visst «nykonservativ» – stikk i strid med hva jeg trodde selv.
11. SMS kan jo faktisk være nyttig.
12. Ergometersykling er nesten like kjedelig som husarbeid.