For eksempel virker det som at enkelte homofile menn (over)spiller en karikert feminin rolle, helt bevisst. Men jeg reagerer like negativt overfor enkelte svært feminine kvinner, som ser ut til å gjøre akkurat det samme. Og enkelte svært macho menn, forsåvidt.

Så lenge folk er seg selv, og framstår som virkelige mennesker og ikke dårlig teater, bryr jeg meg ikke om hva som virker feminint/maskulint eller typisk/utypisk.

Selv kjenner jeg ingen lesbiske samboere, men man finner vel alle kombinasjoner av trekk, vil jeg tro. Slik at begge godt kan være omtrent like feminine eller maskuline. Og tilsvarende for homofile menn som er sammen, selvsagt.

Jeg synes i grunnen det er litt rart at det er noen sammenheng mellom legning og feminin/maskulin atferd, og lurer litt på hvor mye av det som i såfall er tillært på grunn av (egne og andres) forventninger til legning.

Et eksempel: NÅr jeg ser en person jeg ikke kjenner, og så klarer jeg ikke å se om vedkommende er mann eller kvinner (gutt eller jente). Mer eller mindre ubevisst blir jeg stående og måpe, og liksom “lete” etter noe som avslører kjønnet. Men så blir jeg bare oppgitt når det viser seg at det er komplett umulig å finne ut..

Jeg synes likeledes litt synd på de personene (særlig menn) som opptrer eller bare ER veldig feminine, og uten at dette er noe gjør bevisst (slik som homoer)..

Og det er jo interessant at lesbiske, i et parforhold, ofte synes å ha en part som er mer maskulin enn den andre - og liksom blir “hannen”.

Vi handler derfor i stor grad etter normer, enten vi tenker over det eller ikke.

Og så er det som du sier, andre forventninger til det kjønn vi representerer nå enne tidligere.
Hadde jeg for eksempel levd i et lite øysamfunn og fiskevær ute i havgapet, slik som min farmor, og uten særlig butikker- så var det en stor fordel å være praktisk orientert og fingernem. Den gang SYDDE de, eller strikket de alle plagg til barna. (utrolig å tenke på, men sant) Og i dag klarer man knapt å sy et putevar en gang, og både gutter og jenter har tekstilforming (og sløyd for den saks skyld) på skolen!
Interessante timer, det var det

Nå er det en uke siden hordene fra nettavisene inntok bloggen min. Det var en litt selsom opplevelse, og det ble ikke så mye konstruktiv debattering av det. Men det som er sikkert er at dette er et tema som fenger mange, både menn og kvinner. Ikk…

Jeg tror mest av alt det handler om å gi dem trygghet og en følelse av å være elsket, som den de er. Men i dagens mediesamfunn er det ikke lett, for påvirkningen kommer fra så mange kanter.

Jeg synes ikke du var kjepphøy, snarere at du fikk frem noe veldig vesentlig )

Men etter å ha lest Mihoes posting om unger og slankepress får jeg lyst til å presisere at rollemodeller overfor barn blir en helt annet sak. Voksnes evne til å håndtere forventninger avhenger naturligvis av hva slags påvirkning de har blitt utsatt for som barn. Og her har vi alle et ansvar, selv om det meste til syvende og sist avhenger av foreldrene. Dette er slett ikke enkelt.

Stereotypier og snevre roller er laget for folk med behov for å kategorisere verden, og putte ting i små, forhåndsdefinerte bokser.