Jeg vet imidlertid ikke helt om jeg vil identifisere dette med politisk korrekthet, slik det vanligvis forstås. F.eks. er det vel de som kritiserer Israel som jevnlig blir kalt anti-semitter? Av bl.a. Miryam Shomrat. Jeg mener dette er akkurat det samme fenomenet som brunbeisingen av islam-kritikk.

“Og jeg oppfatter det faktisk som at mange bloggere også har de samme politiske standpunktene som journalistene.”

Joda, men når det gjelder dette med å framstille islam-kritikk som suspekt, er det også mange av de blå bloggerne som gjør dette. Mens flere av de som f.eks. har forsvart trykkingen av Muhammed-tegningene hører hjemme på venstresida. Jeg tviler på at man finner noen noen klar sammenheng med høyre/venstre blant bloggerne i dette spørsmålet.

Det er sant. Og Storbritannia. Så der har det tydeligvis ingen sammenheng med politisk venstre, og det er jo et tankekors.

Men i Norge er det en klar sammenheng - i hvert fall hvis du kaster et større nett enn bare det rent språklige, og arbeider ut fra hypotesen om at journalistene stort sett stemmer fra Arbeiderpartiet og til venstre. Tenk bare på dekningen av Israel kontra Palestina. De fleste kronikker og artikler jeg har lest, har en klar anti-Israel-vinkling. Intervjuer med Mirjam Shomrat er som regel konfronterende. Jeg er blitt oppfostret med den innstillingen at israelerne er “de slemme”. IRA var “frihetsforkjempere” (NRK på 70-tallet). Og det var vel PLO også? (Jeg er skeptisk til Israel selv, men i de senere årene har jeg begynt å lure på om den norske dekningen er litt vel ensidig?)

Å gjøre narr av George Bush er nærmest en folkesport. (Ja, det er greit. Han sier mye komisk. Men Michael Moore er ikke så etterrettelig, han heller, og han blir unisont omfavnet av norsk presse.)

Som jeg allerede har nevnt, er det fullstendig utenkelig å gjøre tilsvarende narr av en afrikansk statsleder, om enn aldri så suveren og suksessrik (”Bongo fra Kongo”). Det er et bilde av afrikanere som stakkarer. De er ofre. Offer-tenkningen oppfatter jeg som politisk rød. And the list goes on.

Og jeg oppfatter det faktisk som at mange bloggere også har de samme politiske standpunktene som journalistene. Jeg antar det er derfor Rana-debatten sitter så langt inne. Bloggene blir altså ingen opposisjon til den fjerde statsmakt.

Vel, ikke så lenge jeg kan huske. Som jeg nevnte borte i bloggen din, kan det nok komme litt an på hvor man bor. Fremdeles rister folk litt oppgitt på hodet over dette på mine kanter.

«Neger» ble for øvrig brukt i helt nøytral betydning i leksika ihvertfall så sent som på slutten av 70-tallet. På folkemunne vesentlig lenger, de fleste steder.

«Venstresiden er opptatt av ideologier og ordbruk, og dermed blir språket en viktig maktfaktor.»

De også. Men foregangslandet framfor noen når det gjelder politisk korrekthet (ihvertfall i betydning språk) er jo USA. Der har det ingenting med «venstreside» å gjøre, i den forstand vi vanligvis bruker begrepet.

Ellers mener jeg at passivitet ikke er problemet her. Folk står ikke passivt og ser på at ord blir ubrukelige, men noen, nemlig politisk venstre, går aktivt inn og bestemmer at disse ordene er blitt ubrukelige. Dette er politisk viktig. Venstresiden er opptatt av ideologier og ordbruk, og dermed blir språket en viktig maktfaktor. “Politisk korrekt” ble visstnok oppfunnet av Mao.